Bred støtte til kvalitetsreformen

Skal vi sikre kvaliteten ved universiteter og høgskoler, trengs reformene regjeringen har foreslått.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet prøver på lederplass 30. april å skape et inntrykk av at regjeringens reformer i høyere utdanning møter stor motstand. I virkeligheten har de fleste forslagene bred støtte i utdanningssektoren. Både institusjonene, forskerne og studentene slutter seg til hovedtrekkene i stortingsmeldingen.

Universitets- og høgskolerådet mener at de har fått gjennomslag for mange av de innvendingene de hadde til innstillingen fra Mjøs-utvalget, og skriver at de vil «gje uttrykk for at vi ønskjer regjeringas løfte om å satse meir på kvalitet i høgare utdanning velkommen». De støtter blant annet forslaget om ny gradsstruktur, ny styrings- og organisasjonsmodell og tilsatte instituttstyrere. Samtidig foretrekker de regjeringens forslag til bruk av universitetsbetegnelsen framfor Mjøs-utvalgets forslag. Forskerforbundet støtter de fleste forslagene, og uttrykker at de er positive til tiltak som kan heve studiekvaliteten.

Studentene

De store studentorganisasjonene er også positive. Studentenes Landsforbund sier at «Denne stortingsmeldingen vil bety en styrking av studiekvaliteten på grunn av endringen av eksamens- og undervisningsformene, reformeringen av gradsstrukturen og en bedring av studiefinansieringen». Lederen i Norsk Studentunion uttaler til Dagsavisen at hun «gleder seg til å studere ved Giske-universitetet». Derfor blir det ganske uforståelig når Dagbladet skriver at «det er knapt noen andre enn statsråden som syns reformene som skisseres, vil gi et utdanningsopplegg som er bedre enn dagens». Kjenner ikke Dagbladet organisasjonenes synspunkter, eller passer de ikke inn i lederskribentens eget bilde?

Penger

Mange understreker naturlig nok behovet for penger. Og reformene vil koste. Økt stipendandel koster over en milliard kroner - det største løftet i studiefinansieringen noen gang. Bedre oppfølging av studentene vil også kreve mer. Noe kan oppnås med redusert bruk av ekstern sensor og bedre ressursutnyttelse. Men det er ingen tvil om at reformene vil føre til at institusjonene må ha mer penger per student. Samtidig skal forskningen i Norge opp på OECD-nivå innen 2005. Mye av dette må komme utdanningsinstitusjonene til gode. Skal vi klare å slå ring om de offentlige utdanningsinstitusjonene, må vi gjøre dem i stand til å være best både på kvalitet og produktivitet. Da trengs kvalitetsreformen. Alle er selvsagt ikke enige i alle forslagene, men det er bred støtte for den hovedretningen regjeringen har lagt opp til.

Retur

Rektor ved BI, Torger Reve, ber Stortinget om å sende stortingsmeldingen om kvalitetsreformen i høyere utdanning tilbake til regjeringen. Høyre slutter opp om Reve i sak. Det er ikke overraskende.

Høyre ønsker en helt annen politikk enn regjeringen foreslår. De foreslår fri konkurranse mellom offentlige og private institusjoner og stykkprisfinansiering. Offentlige høyskoler og universiteter skal kunne privatiseres og organiseres som selskaper. Høyre vil beholde 30 prosent stipendandel, og studentene skal selv betale økte levekostnader gjennom økt lånebyrde. Det betyr en kraftig forverring av studentenes gjeldsbyrde.

Liberalisme

Høyre finner i stortingsmeldingen liten støtte for en markedsliberalisering av høyere utdanning. Universiteter og høgskoler er grunnleggende samfunnsinstitusjoner som skal fylle en rekke oppgaver. Derfor vil en markedsliberalisering av norsk høyere utdanning ikke bare være alvorlig for utdanningspolitikken, det vil også ramme institusjonenes rolle som kultur- og samfunnsinstitusjoner.

Tidligere har Dagbladet advart mot å la BI-tenkningen styre utdanningspolitikken. Nå lar Dagbladet BI-rektoren være sannhetsvitne for at stortingsmeldingen går i gal retning. Forstå det den som kan.