Bredere bredbånd

Alt som er godt for distriktene, er godt for Senterpartiet. Enten vi snakker om vei, bane eller bredbånd, skriver Anne Thurmann-Nielsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Senterpartiets leder, Liv Signe Navarsete, gjorde som sine forgjengere da hun tidligere i uka la fram de viktigste sakene foran landsmøtet i Ålesund i helga. Hun vil ha «breiere breiband til utkantstrøka». Det norskeste av alle partiene står fast på partiets grunnmur som er å bevare bosettingen i hele Norge. Det nye mantraet heter bredbånd. Ekkoet tilbake til de tidligere partilederne Odd Roger Enoksen og Åslaug Haga var overtydelig. Bredbånd er blitt selve limbåndet for alle andre saker partiet brenner for. Og Liv Signe Navarsete vil ha mer bredde i partiet.

Overskriftene foran helgas landsmøte er i alle fall brede nok: Samferdsel og næringspolitikk, finanskrise, klimakrise og matvarekrise. I så måte skiller ikke Senterpartiet seg stort fra de andre partiene. Men det er næringslivet i distriktene Senterpartiets leder ført og fremst brenner for og vil at praktisk politikk skal sikre. Det utskjelte ordet fylkeskommune vil også komme opp når helsereformen skal diskuteres. Nynorsktvang i alle aviser med pressestøtte blir nok ikke noen stor sak. Arbeiderpartiets plan B, som ifølge Dagsavisen kan innebære at Ap sparker ut både SV og Sp hvis de kan danne mindretallsregjering etter stortingsvalget i høst, står ikke på programmet men blir nok diskusjonstema i korridorene.

Håpet er at innsats for samferdsel og for de små og mellomstore bedriftene i distriktene skal gi partiet mer vind i seilene. Den har til tider vært faretruende spak etter Åslaug Hagas avgang som både statsråd og partileder i fjor sommer. Haga var populær, samlende og meget trofast overfor sine to andre fødselshjelpere til den rødgrønne regjeringa. Og hun var godt i gang med sin grønne offensiv i Olje- og energidepartementet. Da partifellen Terje Riis-Johansen overtok jobben etter henne i fjor opplevde mange at det var å gå tilbake til start. Håpet nå er at krisepakkene til kommunene og rundhåndet bruk av veimilliarder skal hjelpe Navarsete ut av Hagas skygge.

Senterpartiet er norsk politikks fremste utøver av det muliges kunst, for det er alltid det konkrete resultatet som teller. Og det er samling om flaggsaker med forhandlingsmuligheter som skal heies fram på landsmøtet i Ålesund. Når partiets leder, Liv Signe Navarsete vil ha bredere bredbånd til utkantstrøka er det ikke bare et fikst mantra, men det tydeligste eksempelet på at partiet har som ryggmargsrefleks at det ikke bare skal bo folk i byer og tettsteder. Hele Norge skal bindes sammen med veier, jernbane - og bredbånd. Det er det ikke uten grunn at Senterpartiet har ministerpostene i blant annet Samferdselsdepartementet og kommunaldepartementet. Det er der infrastrukturen bygges for å styrke det som er Senterpartiets sjel og prosjekt.

Partiet har kommet seg opp på et nivå godt over sperregrensa på meningsmålingene, og oppslutningen ser ut til å være stigende slik at Sp beholder sin posisjon som vippeparti. For det er i det politiske vippepunktet Sp får makt. Spørsmålet er om det blir et rødgrønt flertall etter høstens stortingsvalg. Tilværelsen i en rødgrønn mindretallsregjering vil bli langt mer krevende enn i dag, og selv de durkdrevne hestehandlerene i Sp vil måtte inngå avtaler som slett ikke behøver å gi dem den utellingen de selv kunne ønske. Eller de kan sparkes ut.

I dag skal den grønne og lykkebringende firkløveren prege et parti som utad flagger samhold og begeistring for det rødgrønne prosjekt i fire nye år. Liv Signe Navarsete vil ikke bruke tid på å spekulere i tap foran stortingsvalget. Snarere tvert imot. Begeistringen for regjeringsmakta er så stor at alle sakene landsmøtet vedtar vil være åpne for forhandlinger med Ap og SV. Partiet går mot heldagsskolen både AP, og SV er sterke tilhengere av, men Senterpartiet er villig til å gi hvis de får. Slik er det når man har forhandlerinstinkt i alle saker. Det samme gjelder oljeleting i nord. Senterpartiet er imot oljeletingen ved å kreve utsettelse i fire år. Partiets evne til å glede seg over det partiet faktisk oppnår er fascinerende. Det er også romsligheten som inkluderer den frittalende Per Olaf Lundteigen som av og til blir sitt eget parti i partiet. Det samme gjelder den sentrumsorienterte Ola Borten Moe som også sier det han mener ganske høyt. Som for eksempel betydningen av å gjenreise sentrum etter 2009.

Senterpartiets vilje til makt er uomtvistelig. Partiet har sittet i seks regjeringer etter krigen og ledet en. Lite tyder på at det blir et opposisjonslandsmøte slik SV hadde forrige helg. Til det er det alt for mange fornuftige folk i partiet, som Liv Signe Navarsete sier. Nederlagene i verdisaker synes ikke å ha gitt partiet alt for store depresjoner. Det er trygge og gjenkjennelige Sp-saker medlemmene skal stemme over denne helga. Og det kan være greit å huske at Senterpartiet alltid har større oppslutning ved valg enn på meningsmålinger. Det er da det gjelder, og det vet partiets veteraner.