BEREDSKAPSTROPPEN: Delta fotografert under trening på Fornebu. Foto: Siv Johanne Seglem/Dagbladet
BEREDSKAPSTROPPEN: Delta fotografert under trening på Fornebu. Foto: Siv Johanne Seglem/DagbladetVis mer

Breivik drømte om Delta etter 22. juli

Anders Behring Breivik er sliten etter detaljutspørringen i retten, men sover bra om natta. Etter 22. juli hadde han drømmer om pågripelsen, sier han selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da Breivik mot slutten av rettsdagen torsdag ble spurt om hans empati, svarte han:

- Nå går vi inn på en veldig omfattende diskusjon. Skal vi ta det opp igjen i morgen? Det er et så viktig spørsmål at jeg synes det er fair at du ikke tar det når jeg er så sliten som jeg er nå.

Dagbladet kjenner til at Breivik har forklart at han ble svært sliten etter det første fenglingsmøtet der pressen fikk være tilstede at han etterpå lurte på om han ville klare ti uker i retten.

- Han har syntes det har vært slitsomt, sier forsvarer Tord Jordet til Dagbladet.

- Han vet at uansett hva han sier og gjør, så sitter det noen og vurderer og tolker det.

Opplagt Men Breivik har sagt til sine forsvarere at han nå tror han vil klare de ti ukene i retten.

- Han sier han er opplagt på morgenen og at han sover godt om natta, men at han blir sliten i løpet av dagene. Det er denne uka og mandag neste uke som vil bli det mest krevende for ham, slik jeg kjenner ham, sier Bæra.

Ifølge forsvarerne har Breivik sovet godt hele veien.

Drømte om Delta Dagbladet kjenner innholdet i notater gjort av helsepersonell på Ila. Der går det fram at han «sover godt og lever regelmessig under fengselets rutiner».

- Han sover godt og har ikke mareritt. Han drømmer noe, men kaller det normale drømmer. Rett etter 22. juli drømte han litt mer rart. Han drømte om politiets beredskapstropp Delta, men han hadde ikke mareritt, heter det i en oppsummering fra helsepersonellet.

- Feber Breiviks reaksjon er ikke overraskende, mener psykolog og drømmeekspert Lisbeth Holter Brudal. 

- Mareritt kan sammenliknes med feber. Når du er syk, sørger feberen for at kroppen jobber for å bli frisk. Og har du mareritt, jobber det ubevisste med å komme i balanse igjen. Vonde drømmer er faktisk et sunnhetstegn, de tyder på at du prøver å arbeide med vanskelige følelser. For Breivik er det kanskje egentlig om å gjøre å sperre av hva han føler og tenker om det som har skjedd, sier Brudal. 

Hun har skrevet boka «Drømmens psykologi» sammen med ektemannen Paul Jan Brudal. Nylig ga hun også ut boka «Bevissthet», som omhandler de overlevendes psykologiske reaksjoner etter 22.juli. 

- Vi pleier å si at drømmer er e-post som vi sender til oss selv. Det betyr at vi i løpet av natta oppdaterer oss selv om hva som bekymrer oss for eller hva vi er glade for. Skal du opp til eksamen, er det for eksempel naturlig å drømme om dette - det blir en måte å forberede seg til det du gruer deg for. Men slett ikke alle har det slik inni seg at de er bevisste på hvordan det står til med psyken. Breivik har trolig ikke tilgang til denne «e-posten» og er verken interessert i eller motivert til å finne ut av hva han innerst inne føler om hendelsene, mener Brudal. 

Dagdrømmer Brudal har lagt merke til at Anders Behring Breivik snakker mye om dagdrømmene sine under rettssaken. 

- Han forteller om hvordan han har virkeliggjort en drøm, men dagdrømmene er noe helt annet enn det vi drømmer om natta. Om dagen kan du selv bestemme deg for å lage deg drømmer, mens de nattlige drømmene er utenfor vår kontroll - de bare melder seg. I tillegg sier de først og fremst noe om følelsene våre. Gruer du deg til eksamen, drømmer du ikke alltid om selve eksamensdagen, men kanskje om en fjelltopp du skal bestige. Poenget er at du strever med følelsen. Når Breivik ikke har mareritt, forteller det oss at han ikke er i kontakt med følelsene sine, sier hun og påpeker: 

- Vi vet selvsagt ikke sikkert om Breivik ville fortalt det dersom han hadde hatt mareritt om hendelsene. Han er jo åpenbart veldig opptatt av hvordan han framstår og er redd for å bli erklært utilregnelig. Kanskje han bare sier det han tror er riktig i denne sammenhengen. Men det ville faktisk forundret meg om han hadde mareritt. Det virker som om han sperrer av følelsene sine og har overskredet den grensa der det er mulig å ha mareritt.

- Slåss mot Delta Breivik har vært meget opptatt av Delta, som pågrep ham på Utøya, både i forberedelsene til terroraksjonen og etterpå. Da han ble observert på Ila så han blant annet på da TV 2 publiserte deler av politiets lydlogg fra Utøya. Ifølge observatørene overså han da lidelsene han hadde påført andre, men viste i stedet til feil i TV 2s sending og kommenterte politiets utstyr som han mente var dårlig, sett opp mot sitt eget.

I avhør har han sagt følgende om utrustningen han planla å bruke:

- Hvis du skal slåss mot Delta, må du ha veldig mye rustning.

Han har forklart at han forsøkte å få tak i spesiell ammunisjon, som kunne sette Delta ut av spill. Han har, får Dagbladet opplyst, også forklart at han tok med seg et norsk flagg på Utøya, fordi han mente det ville gi Delta-politimennene færre psykologiske sperrer for å drepe ham enn hvis han var nasjonalist.

Delta siktet på hodet Breivik ringte politiet to ganger fra Utøya og forsøkte å si at han ønsket å overgi seg til nettopp Delta.

Dagbladet har tidligere intervjuet tjenestemennene som pågrep Breivik på Utøya. De beskrev da hvordan sikringsmannen, som holdt oversikt over situasjonen, stod vel 15 meter unna Breivik. Han så gjennom rødpunktsiktet til sin MP5, maskinpistolen - og siktet mot Breiviks hode.

DRØMTE OM DELTA: Anders Behring Breivik på vei mot vitneboksen. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet
DRØMTE OM DELTA: Anders Behring Breivik på vei mot vitneboksen. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet Vis mer

- Akkurat idet han skulle skyte, ropte flankemannen «det er ikke en bombe, det er ikke en bombe». Da etterkom Breivik pålegget og stoppet. Det var så nær det overhodet er mulig å komme, han tok trykkpunkt på avtrekkeren. Akkurat de vurderingene som blir gjort der og da, er politiarbeid på høyt, høyt nivå, sa Delta-sjef Anders Snortheimsmoen.

- Tjenestemenn fra andre land har i ettertid spurt meg «hvorfor ble han ikke skutt?», fortsetter Snortheimsmoen.

- Ja, hvorfor ble han ikke skutt?

- Han bestemte det egentlig selv. Det var responsen han ga oss som avgjorde om vi skal skyte eller ikke. Hva han hadde gjort, var for oss likegyldig. Vi skal skyte hvis han er en trussel mot tredjeperson eller oss, sa Snortheimsmoen.