Breivik er ikke alene

Islamofobi, antifeminisme og fascistisk tankegods

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Breivik er ikke et mysterium, han er et produkt av en politisk tradisjon. Det mener religionshistoriker Matthias Gardell.

Rettssal 250 ble omdefinert til et forelesningssal der professoren redegjorde for sin analyse av Breiviks ideologiske kilder og inspiratorer.  Og Breiviks ideologi er kjent tankegods. Ikke bare fordi det meste av Breiviks manifest er skrevet av andre, men fordi ideologien har både  kraftige røtter og lange greiner på ytterste høyre fløy i vår politiske hage.

Gardell brøt ned og gikk gjennom de forskjellige elementene i Breviks manifest og tankeverden.

Islamofobien står sentralt: Troen på at alle muslimer er like og derfor er annerledes enn «oss». I et slikt verdensbilde synes ikke individer, de erstattet av et kollektivt fiendebilde: De andre.

Neste element er en ekstreme kulturkonservatisme, i et landskap der antikommunismen møter nasjonalismen. Breivik siteres på at mye kunne vært løst dersom man etter andre verdenskrig bare hadde henrettet noen tusen marxister.  

Den tredje stolpe er antifeminismen: Det ideelle samfunn blir en slags nostalgisk visjon av femtitallet, der menn var sterke og bestemte, kvinner lydige og omsorgsfulle. Feminismen ødelegger samfunnet.

I følge Breivik er mange kvinner forrædere, kulturmarxister. Om du ikke er villig til å drepe kvinner, må du holde deg unna den væpnede motstandskampen, skriver han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Andre bidrag til Breviks verdenssyn kommer fra «Hvit makt» ideologi, en voldelig retning med ariske geriljagrupper og terror fra ensomme ulver. Her finnes mye av oppskriften på enmannsterror.

Høyrekristen ideologi er også en komponent: vår kirke har sviktet, med sin toleranse og kvinnelige prester. Breivik tror på en krigersk kristendom. Den ideen er igjen lenket til tempelriddertadisjonen, med et visuelt uttrykk man kan kjenne igjen både i Ku Klux Klan og English Defense League.

En serie sakkyndige har dokumentert at Breiviks politiske tankegods og bildebruk ikke er paranoide forestillinger fra en forvirret hjerne. Ideologisk og politisk er Breivik i et større miljø. Det er den ekstreme voldsbruken som skiller ham ut.

Men at flere deler Breiviks verdensbilde og politikk trenger ikke bety at han er frisk. Det finnes jo mennesker med sterke religiøse vrangforestillinger, selv om det finnes svært mange som er religiøse og friske. Men skal Brevik kjennes utilregnelig bør virkelighetsbildet hans være sterkt avvikende i forhold til hans likesinnede, ikke i forhold til normale, humanistiske borgere.

Og hvordan retten til sist vurderer Breivik sier ikke bare noe om den tiltalte, den sier også noe om vårt samfunn.

Enten mener vi at vår samfunnet har så bred, sterk og almen enighet om felles verdier, demokrati og menneskerettigheter at en person som Brevik må vurderes som utilregnelig.

Eller så ser vi på vårt samfunn som skjørere og mer sårbar, et samfunn der våre verdier ikke er selvsagte, men der demokrati og humanisme er noe vi må kjempe for.  Da finnes det reelle krefter som vil ha et annet samfunn: Patriarkalsk, autoritært og fascistisk. Forstår vi verden slik, faller det lettere å se på Breivik som en tilregnelig, bevisst terrorist og voldsmann.

For ingen mann er en øy. Tilregnelig eller utilregnelig kan man bare være i forhold til en normalitet. Da blir hvordan vi forholder oss til faren fra høyreekstrem islamofob og fascistisk ideologi betydning for hvordan man vurder Breiviks tilregnelighet.

Jo mer truet vi føler oss, jo mer tilregnelig vil vi betrakte Breivik. Slik sett er psykiatri også politikk.