TILPASSER SEG: Anders Behring Breivik tilpasser seg enhver situasjon i rettssaken. Foto: ODD ANDERSEN/AFP
TILPASSER SEG: Anders Behring Breivik tilpasser seg enhver situasjon i rettssaken. Foto: ODD ANDERSEN/AFPVis mer

Breivik er som en grandios kameleon

Han prøver til enhver tid å gjøre seg så stor som situasjonen tillater.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det finnes mange versjoner av Breivik. Den første vi møtte var mannen som beskrev seg selv med stor og uhemmet beundring i sitt såkalte manifest. I det var det ingen grenser for for hvor uhyre intelligent, hvor ualminnelig vellykket og hvor nøye utvalgt han var. Han skildret et overmenneske, en nøye screenet og utvalgt lederskikkelse i den europeiske frihetskampen, en verdig og ridder og stormester i flott uniform.

I de første avhørene er han fortsatt viktig. Han er farlig. Han opplever det som han behandles med respekt. Han leser avhørene nøye og retter små feil. Han er opptatt av detaljene. Men han retter ikke på bildet han presenterer av seg selv.

Det kan ha vært i dette moduset han har truffet det første paret med psykiatere. Selvbildet er stort, han må oppleve det som han, stort sett, er til å tro på. Han må tro han kan overbevise som leder og ideolog. Psykiaterne opplever noe annet. De opplever ham som psykotisk.

Det er utålelig, så han justerer. Det neste psykiaterparet møter en ny versjon av Breivik. Han forlater en del av sine tidligere forklaringer, hans nye samlebegrep for å distansere seg er at han har gitt en «pompøs» fremstilling. Men alt er sant. Han kan ikke helt innrømme løgn, men han kan åpne for feilvurderinger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så kommer Breivik i retten. Først spør aktorene vennlig, i dag blir de gradvis tøffere. Han må holde orden på historien sin, i alle versjoner. Den krymper, den blir mindre troverdig og mer usammenhengende for hver runde. Han må gjemme seg, han flykter bak «ingen kommentar» svar.  

Han prøver å holde på det han kan slippe unna med å påstå, nekte å svare på de spørsmålene som ville avsløre alle uoverensstemmelsene og selvmotsigelsene. På spørsmål om ideologi og ideer klarer han seg bedre, der trenger han, som andre aggressive nettdebattanter, ikke å forholde seg til hverken fakta eller og virkelighet.

Hvordan kan Breivik forstås? Det kan virke som han til enhver tid prøver å gjøre seg så grandios, eller stor, som mulig. Da han satt alene på gutterommet og hakket ned manifestet var publikum bare ham selv. Derifra kom det ingen motforestillinger. Han kunne være fullstendig vellykket og uhyre intelligent. En utvalgt lederskikkelse alle måtte bøye seg i respekt for.

Det var kanskje det gutteromsbildet han bar med seg inn i de første avhørene og møtet med de første psykiaterne. Selvbildet ble konfrontert med hans respekt for autoriteter, som politiet, Han har manøvreringsevne nok til å justere seg ned. Selvskrytet lød bedre når bare han selv lyttet.

Men han justerer ikke nok. Psykiaterne vurderer ham som utilregnelig. Det er utålelig. Han tilpasser seg. I neste runde oppleves han ikke lenger som psykotisk, bare som alvorlig personlighetsforstyrret.

I retten, foran aktorene står det ikke bare om tilregneligheten. Det står også om historien. Om hva som har faktisk har skjedd, hva han har overdrevet, og hva han har diktet opp. Han tilpasser seg igjen, men kan ikke innrømme løgn. Da blir eneste forsvaret å nekte å forklare seg. Det var atferden vi så i retten onsdag,

Breivik virker som en grandios kameleon. I enhver situasjon prøver han å gjøre seg så stor  og viktig som situasjonen i det hele tatt kan tillate. Han er kjempestor på gutterommet, et hakk mindre når han møter politiet, mindre enn det igjen når han møter motstand i retten.

Men hele tiden, og så lenge det går, så stor som overhodet mulig. Da må det oppleves som uhyre pinlig å bli konfrontert med de tidligere, oppblåste selvbildene, de som ikke lenger lar seg forsvare. Han opplever det som forsøk på latterliggjøring. De lar seg ikke forsvare, så hvorfor rippe opp i det?

Svaret er at det er for å finne ut av sannheten. Den som gikk tapt når selvbildet ble blåst så voldsomt opp. Eller når Breivik forlot vår virkelighet - for så å komme tilbake som massemorder.

Vis mer