BREIVIK i retten i dag. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix
BREIVIK i retten i dag. Foto: Heiko Junge/NTB scanpixVis mer

Breivik gjennomførte et nøye planlagt skuespill

Han virket som en troverdig og tilregnelig politimann. Til han begynte å skyte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den som opplever drap og livsfarlige situasjoner kan lett falle i fella det er å tenke at ting kunne ha gått annerledes. På en måte er det sant. Man kunne blitt drept. Det er langt mindre sannsynlig at et annet hendelsesforløp kunne hindret noe. En drapsmann med våpen og sterk vilje til og ønske om å ta liv vil definere alle scenarier med sine skudd.

Den som tror det hadde vært lett å avsløre ham, stoppe ham, eller til og med ufarliggjøre ham har sin erfaring fra sofaen og TV-serier. Ikke fra Utøya. Det er lett å skjønne den forskjellen i sal 250.

Litt før fem kjørte en grå varebil ned mot Utvika. Veien ned er ikke godt merket, men Breivik var kjent, Han visste hvor han skulle. Han hadde mørke klær, på skulderen et politiemblem, rundt halsen et identifikasjonskort. Begge var falske, men hvor ofte, før Utøya, tvilte noen av oss på om politimenn er det de gir seg ut for?

Brevik parkerer rolig bilen, forklarer at han er på rutinekontroll etter terroraksjonen i Oslo, og at han skal over til øya.  I ettertid kan et vitne huske at han undret seg over den  sivile varebilen, men de uniformerte hadde vel alle kjørt inn til Oslo. Hadde det vært en ekte politimann, som det godt kunne vært, hadde ingen tenkt på noe slikt etterpå.

Hadde Breviks atferd vært avvikende nok til at noen fattet mistanke på land, ville resultatet godt kunne blitt en massakre på fastlandet, av dem som var samlet ved fergestedet. Det er liten tvil om hva Breivik hadde gjort hvis han ble forsøkt stoppet.

Kapteinen får beskjed, han og matrosen kommer fra øya med båten Torbjørn. Breivik har med seg en tung kasse, han forklarer at det er bombesøkerutstyr. Han har med seg et gevær med kikkertsikte. Når han blir bedt om å dekke til våpenet, henter han rolig en plastsekk i bilen og gjør som han blir bedt om. Han tok ikke med seg hagla han også hadde i bilen. Den ville kanskje virket påfallende.

Ingenting er ellers påfallende ved Breivik. Han virker kanskje litt stiv og alvorlig, nikker, men snakker lite og drikker mye vann på veien til øya. Han snakket raskt og bestemt. Dette er ikke tegn noen vil kunne hevde røper en massedrapsmann. Ingen av de to som vitner beskriver en mann med synlige tegn på utilregnelighet. Breivik følger en nøye uttenkt plan, og han tilpasser planen når han mener det trengs.

Drapsmannen Breivik blir ikke synlig før han er på øya. Han dreper vaktmannen, en politimann i sivil som hadde stilt vanskelige spørsmål. Breivik skyter ham uten varsel, bakfra, fra kort hold. Så følger flere skudd. Massakren er i gang,

Skipperen løper for livet. Han klarer likevel å varsle politiet mens han løper. Han løper i en stor bue rundt Breivik og kommer tilbake til båten. Eskil Pedersen og flere kommer løpende. De tar ut båten.

Bilder av MS Thorbjørn viser en båt med et åpent metalldekk med en høy ripe rundt, nærmest en innhegning. Fra et av flere høyt punkter på Utøya vil passasjerene være lette mål. De kunne bli skutt ovenfra og ned i båten, uten mulighet til å gjemme seg, hvis MS Thorbjørn beveger for nær. Henter de flere folk på øya kunne de som skulle reddes lett havnet i Breiviks kikkertsikte. Av politiet får de beskjed om å komme seg i sikkerhet. Kvalifiserte folk er på vei.

Det som fulgte er en historie om hva noen mennesker kan makte i en krisesituasjon.
Skipperen prøver å skaffe assistanse. Til slutt kommer politiet. Breivik overgir seg. Tilbake på øya finner skipperen sin samboer, drept. Han har selv såvidt unnsluppet i live. Det samme har hans datter.

Likevel fortsetter han med rednings og søkearbeid. Han holder på til halv fire om morgenen. Det lar seg knapt gjøre å fatte hva det krevde, hvordan det må ha vært.