Oslo 20120419 :  Anders Behring Breivik blir ført inn til vitneboksen etter en pause i retten .  Anders Behring Breivik 22.juli-saken . Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
Oslo 20120419 : Anders Behring Breivik blir ført inn til vitneboksen etter en pause i retten . Anders Behring Breivik 22.juli-saken . Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Breivik gjentar løgnene

Anders Behring Breivik gjentar stadig tidligere tilbakeviste løgner mens han spørres ut i Oslo tingrett. Dagbladet faktasjekker hver dag påstander han framsetter i retten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette er del sju av Dagbladets faktasjekk av Anders Behring Breivik sin forklaring i Oslo tingrett.
Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6

Breiviks påstand: «Jeg tenkte på Libanon-eksempelet. Jeg har kunnskap om at i 1911 så var det 80 prosent kristne i Libanon. Nå er de en liten minoritet igjen (...) —Jeg visste at hvis folk ikke kjemper mot utviklingen, så vil vi på samme måte som de kristne i Libanon, bli en minoritet i framtida

LØGN:  —Jeg vet ikke hvor Breivik har det tallet fra, men antakeligvis dreier det seg om et område som bare er en del av det som i dag utgjør Libanon. Landets grenser ble ikke trukket opp før etter første verdenskrig, sier NUPI-forsker og Libanon-ekspert Kari Karamé.

—Det er riktig at andelen kristne er blitt mindre — som i resten av Midtøsten, men det skyldes ikke minst at kristne får færre barn enn muslimer. Ifølge Store norske leksikon er befolkningen i Libanon fordelt mellom 18 ulike religionssamfunn og sekter. De kristne kirkene, utgjør i 2000 ca. 30 prosent, det største kirkesamfunnet er den maronittiske kirken. De muslimske gruppene utgjør til sammen ca. 55 prosent.

Breiviks påstand: «Men det skal også nevnes at det fins mange militante prester, for eksempel i Egypt og Libanon, så er det faktisk mange prester som er militante og som forfekter et korstog.»
OMSTRIDT: - Det stemmer at det finnes militante prester i Libanon, men de sier at de kjemper for en felles religiøs nasjon. Jeg har bodd i Libanon i mange år og har møtt svært få som for eksempel vil forsvare et rent kristent område. Når noen snakker om korsfarerne, sier de gjerne at korsfarerne også nedkjempet de kristne orientalske. Denne informasjonen må være noe Breivik har fra mer ekstreme kilder enn dem jeg jobber med. Dette er ikke noe man hører når man omgås med kristne prester i Libanon, sier Nupi-forsker Kari Karamé.
—Det finnes noen få kristne militante prester i Midtøsten, men de er i et forsvinnende mindretall. Korstog-tanken har intet fotfeste i det kristne Midtøsten, sier Kari Vogt, religionshistoriker ved Universitetet i Oslo. I likhet med muslimer led kristne under felttogene som vesteuropeiske riddere gjorde mot muslimske riker innerst i Middelhavet.

Breiviks påstand: «Altså, kjenner du til en forfatter som heter Qutb? Som var grunnleggeren til ideologien som seinere førte til opprettelsen av Det muslimske brorskap og andre islamistiske, militante organisasjoner?»
FEIL: —Her tar han feil, Sayyid Qutb meldte seg inn som muslimbror på 1950-tallet, men organisasjonen var allerede grunnlagt i 1928. Ellers er Qutb ganske riktig å betrakte som en ekstrem ideolog innenfor rammen av muslimbrødre, sier Kari Vogt, religionshistoriker ved Universitetet i Oslo.

Breiviks påstand: «Jeg vet jo også at det fins 15000 politifolk i Norge og det fins 40—50000 militære styrker som ikke hadde vært på min side den dagen, og som jeg eventuelt i verste, ytterste konsekvens måtte ha kjempet mot, i den settingen så var det jeg mot 70000 væpnede den dagen. »
LØGN: —Dette er et absurd høyt og urealistisk tall, mener Sigve Bolstad, nestleder i Politiets Fellesforbund.
—Det stemmer nok at det finnes ca. 13000—14000 i politi- og lensmannsetaten, men tar du bort alle dem som ikke har tillatelse til å bære våpen eller er operative politifolk, blir tallet et ganske annet. Dessuten skjedde jo 22. juli midt i fellesferien. Breivik opererer med et altfor høyt tall, sier han.

Breiviks påstand: For eksempel i en situasjon der en islamistisk martyr dør, så skriver de veldig ofte helt spesifikt at de ikke vil la liket sitt bli behandlet av en gravid kvinne, og det er mye rar informasjon som virker til kanskje helt sinnssykt på de fleste.
RIKTIG: — Her har Breivik et poeng, blant ekstremister er ikke dette uvanlig. Kroneksempelet er en av de viktigste ekstremistene som sto bak terroranslagene i USA 11. september 2001. Han etterlot seg et testament der han insisterte på at liket hans ikke skulle røres av kvinner, selv om han ikke nevnte noe om at dette bare gjaldt gravide kvinner, sier Kari Vogt, religionshistoriker ved Universitetet i Oslo. Dette bryter helt med muslimske begravelsesregler, der for eksempel mor kan stelle sin sønns lik, påpeker Vogt.

Breiviks påstand: «For ti år siden, hadde du noen gang sett for deg at islamistiske partier ville styre land i Midtøsten? Ingen hadde forutsett det, ingen hadde forventet det.»
LØGN: —Dette er omtrent så galt som det kan få blitt. Det har vært en gjennomgangstone i mange analyser av situasjonen i Midtøsten at man enten står overfor status quo eller islamistisk maktovertakelse. Særlig gjelder dette Egypt, som er det viktigste landet i regionen, både militært, politisk og kulturelt. Her har Det muslimske brorskap en spesielt sterk stilling, sier islamekspert Lars Gule, som også nevner Algerie som et land der fundamentalistiske muslimer har stått sterkt. I 1991 vant Front islamique du salut (FIS), den islamske redningsfronten, en kar seier i det første frie valg på nasjonalforsamling. Det førte til at hæren grep inn.