(Dagbladet): Peter Neumann, en av Europas ledende autoriteter på radikalisering og terrorisme og grunnlegger og leder av the International Centre for the Study of Radicalisation ved Kings College London, er i Oslo. Norge er ikke lenger noe unaturlig stoppested for en terrorekspert.
- Når internet slo igjennom trodde alle at vi ville få se flere ensom-ulv-terrorister, men det vakte ikke stor bekymring. Man regnet med at de ensomme ulvene ville ha mindre skadepotensiale om de opererte for seg, enn om de samme folkene ble knyttet til sofistikerte terroristorganisasjoner.
- Breivik har endret på hele det synet. Han er den teknisk mest avanserte soloterrorist jeg har hørt om. Han har endret hele vårt syn på ensomme ulver. Og det har endret vårt syn på voldspotensialet som komer fra ytterste høyre. Det handler ikke bare om al-Qaida, lenger, sier Neumann.
Selvradikalisering I dag snakker han om radikalisering på internett under en konferanse på Nobels fredssenter, arrangert av Teknologirådet.
- I internettets tidlige fase regnet vi med at terrorsamarbeid ikke kunne foregå mellom mennesker som ikke hadde møtt hverandre ansikt til ansikt - at lojaliteten og tilliten ikke kunne bli sterk nok. Det har vi måttet revurdere. Nå ser vi at det å være på internet i seg selv kan være nok til å radikalisere til kamp.
- Definer hva en selvradikalisert er.
- Vanligvis definerer vi det som en som er villig til å utføre terror uten å ha hatt kontakt ansikt til ansikt med andre ekstremister. Men det er mulig vi må revurdere den termen. Det vi må forstå er at de såkalte ensomme ulvene ikke føler at de er alene. Mange av disse føler en sterk tilknytning, og kan føle at de handler på vegne av folk de aldri har møtt, sier Neumann.
- Anders Behring Breiviks venner sa i retten at han hadde lukket seg inne og blitt mindre sosial da han flyttet hjem på gutterommet i 2006. Breivik tok til motmæle og sa at han aldri hadde vært mer sosial en de årene, men at han var sosial på nettet.
- Nettopp. Det er vanskelig for folk over 30 år forstå. Nylig hadde vi en fyr fra Essex som ble selvradikalisert på nettet. Han var allerede klar til å utføre terror da han søkte seg til folk som kunne sette ham i kontakt med terrornetverk. Han gikk med på å reise til en leir i Pakistan helt uten å ha møtt en eneste av disse menneskene anskt til ansikt. Første gang han møtte dem var på flyplassen da han fikk billettene, sier Neumann.
Radikalisert på youtube Neumann mener Anders Behring Breivik er det fremste eksempelet på en selvradikalisert terrorist. Man han er langt fra den eneste som har motivert seg til terror uten kontakt med noe nettverk.
- Ei jente fra London, Roshonara Choudry, så på en rekke ekstreme youtube-videoer, bevæpnet seg så med en kniv og oppsøkte det britiske parlamentsmedlemmet Stephen Timms og stakk ham nesten til døde i 2010. Etter det ble en del av videoene som hadde radikalisert henne fjernet, sier han.
- Så det er ikke bare på ekstremist-nettsteder folk blir radikalisert?
- Vi ser at ekstremismen også florerer på mainstream-nettsider, som for eksempel youtube. Søker du på «islam» der vil du lett finne videoer som promoterer ekstremisme. Youtube er veldig strenge når det gjelder porno eller seksualitet, men ting som dette vil de ikke sensurere, sier han.
- Å overvåke nettet er jo nå en selvsagt oppgave for all etteretning. Hvordan skiller man ut de som virkelig er farlige?
- Det er det store spørsmålet. På et al-Qaida forum kan det være 10000 meldlemmer. De aller fleste av disse er harmløse. Og det er ikke de sinteste som er farlige. Vi må se på hvem som har link mot en opersjonell struktur. Det er når den sinte knyttes til netverkene med operasjonell kapasitet det blir farlig.
- Janne har rett - Den daværende sjefen for norsk etteretning, Janne Kristiansen, sa at «ikke en gang Stasi ville funnet Breivik» fordi han ikke kommuniserte med noen og ikke hadde noen tilknytning til andre voldelige miljøer.
- Og hun har rett. Etteretning kan bare fange opp folk hvis de begynner å kommunisere. Enten ved at man forteller andre om sine planer, eller ved at du knyttes til andre som er involvert i kriminelle handlinger. Gjør du ingen av de tingene, er du tilnærmet umulig å finne.
Neumann mener at mer innsats må settes inn i det preventive arbeidet.
- Vi må inn på sidene der folk radikaliseres, med andre standpunkter. Det vi forslo for fire år siden, som ingen har gått videre med, er et slags fond som kan gi penger til små grasrotinitiativer, som for eksempel å støtte nettdebatanter som promoterer demokratiske idealer i ekstremistiske fora. Men det myndigheter heller foretrekker er å bruke én stor sum på én stor holdningskampanje, med én egen fancy nettside som ingen besøker, sier han.
