KAN MÅTTE BETALE ERSTATNING:  Anders Behring Breivik kan bli kjente uttilregnelig i straffesaken, men tilregnelig i spørsmålet om erstatning. REUTERS/Christopher Olssan
KAN MÅTTE BETALE ERSTATNING: Anders Behring Breivik kan bli kjente uttilregnelig i straffesaken, men tilregnelig i spørsmålet om erstatning. REUTERS/Christopher OlssanVis mer

- Breivik kan bli vurdert som tilregnelig i erstatningssaken

Ulike beviskrav gjør at Anders Behring Breivik kan bli regnet som utilregnelig i straffesaken, men tilregnelig i erstatningssaken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Etter at lagmannsretten avslo anken fra Anders Behring Breiviks forsvarere, vil han sannsynligvis bli vurdert på nytt av de sakkyndige psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrisen.
 
Med utnevnelsen av de to nye sakkyndige psykiaterne, er det mulig at vi får én rapport som konkluderer med at Breivik er tilregnelig og én med at han er utilregnelig. Selv om det diskuteres hvor tydelig rettspraksis er, og riksadvokaten åpner for å prosedere på straff, vil det som Dagbladet tidligere har omtalt være mest sannsynlig at han blir dømt som utilregnelig, fordi det uansett er opprettet en tvil. Denne tvilen skal ifølge strafferetten komme tiltalte til gode.
 
Men i erstatningsretten er beviskravet annerledes, også når det skal vurderes om en tiltalt er tilregnelig eller ikke.

- Strengere krav - I erstatningsretten kreves det sannsynlighetsovervekt, altså at sjansen er større enn 50,1 prosent, mens det i strafferetten må være hevet over enhver tvil, altså et langt strengere krav, sier Marte Randen, ekspert på erstatningsrett, senioradvokat i advokatfirmaet Vogt & Wiig AS og bistandsadvokat i terrorsaken.
 
Med andre ord: Breivik kan bli dømt som utilregnelig i straffesaken, men regnes som tilregnelig i erstatningssaken, hvis retten det er sannsynlighetsovervekt for at han er tilregnelig. Som Dagbladet skrev fredag, vil Breivik ha erstatningsansvar, selv om han skulle bli erklært utilregnelig.

- Det vil i så fall være en helt spesiell situasjon, som vi aldri har vært borti før. Det vil nok uansett være naturlig at vi legger stor vekt på hva retten kommer fram til, sier informasjonsansvarlig Ivar André Holm i Kontoret for voldsoffererstatning.
  - Reduseres noe Utilregnelige får vanligvis erstatningskravet mot seg redusert noe. Holm har tidligere sagt til Dagbladet at selv om kravene mot Breivik kan bli lempet noe, vil det være så mange saker at totalsummen uansett vil bli svært høy. Breivik vil i praksis trolig aldri kunne beholde pengene han tjener. Disse vil i stedet bli krevd inn av staten som regress.
 
De ulike beviskravene i strafferetten og erstatningsretten har tidligere fått oppmerksomhet, blant annet i Birgitte Tengs-saken, der fetteren hennes ble frikjent for drapet i 1998. Likevel ble han dømt til å betale 100 000 kroner i erstatning i sivilsaken som gikk seinere samme år. Saken har vært oppe til behandling to ganger i Høyesterett - med det resultat at dommen ble stående. Saken har blitt forsøkt gjenopptatt to ganger. I tillegg kom Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg til at erstatningsdommen er i strid med uskyldspresumpsjonen (prinsippet om at en tiltalt er uskyldig inntil det motsatte er bevist, red.anm.) i Menneskerettighetskonvensjonen. Saken ble likevel avvist gjenopptatt.
 
Den ene av de to tiltalte Young Guns-medlemmene som var tiltalt for drapsforsøk på B-gjenglederen Ghulam Abbas i 2007 ble også frikjent i straffesaken, men samtidig dømt til å betale erstatning på totalt 225 000 kroner.

- Tar hensyn Ulikheten i beviskravene er ment å skulle ta hensyn til de fornærmede.

- Vi må ta utgangspunkt i en fornærmet som har vært utsatt for en straffbar handling, og som er påført økonomisk tap som følge av den straffbare handlingen. Spørsmålet blir hvem er nærmest til å dekke det økonomiske tapet? Finner man ikke gjerningsmannen, så må jo fornærmede ta tapet selv. Er det rimelig at fornærmede selv skal dekke tapet hvis etterforskningen konkluderer med at det mest sannsynlige er at tiltalt var gjerningsmannen, sier Rune Lium, tingrettsdommer og medlem i dommernes mediegruppe, til Dagbladet.
 
- Når det kommer til straff blir det annerledes. Straff handler ikke om gjenoppretting av tap. Straff er noe samfunnet fastsetter for å markere at samfunnets grenser for atferd er brutt, og man har tanker om at straffen skal virke avskrekkende. Når samfunnet skal påføre noen et onde, så må man være helt sikkert. Det er bedre at 100 skyldige går fri, enn at 1 uskyldig blir dømt. Hensynet til fornærmede tilsier ikke at man bør gå så langt at man straffer hvis det foreligger en rimelig tvil. Hensynet til fornærmede ivaretas ved at erstatningsretten har andre grenser for bevisstyrken, sier Lium.