SMILER: Anders Behring Breivik i retten.
Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet
SMILER: Anders Behring Breivik i retten. Foto: Tomm W. Christiansen/DagbladetVis mer

Breivik splitter psykiaterne

Hva de ser kommer an på hvem som ser, når de ser - og hva de tror de ser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I rettssal 250 sitter fire psykiatere med ansiktet vendt mot salen. Der har de sittet, nærmest til observasjon, siden rettsaken mot Breivik begynte. I morgen skal Husby og Sørheim, de to som fant at Brevik led at paranoid schizofreni vitne. Først da vil vi få vite om de fortsatt opprettholder den vurderingen. Skal de få noen trøst på veien må den snart  hentes hos Ibsen: Den står sterkest som står alene.
For ikke bare har ingen støttet den diagnosen. Vitne etter vitne har avvist den som sannsynlig. Diagnosen blir avvist av dem som har møtt Breivik, diagnosen blir avvist av dem som har formulert norske kriterier for diagnosen.
Det brister mellom premisser og diagnose, mente professor Svein Torgersen. Sørheim og Husby får trøste seg med at den rettsmedisinske kommisjonen aldri så den bristen. De godtok som kjent den rapporten uten spesielle bemerkninger, for det det etterhvert er verd.
Randi Rosenquist har selv sittet lenge i kommisjonen, og var leder der i flere år. Nå er hun ute og ansatt på Ila. Hun møtte og vurderte Breivik, og fant ingen tegn på paranoid schizofreni eller paranoid psykose. Hun vurderte Breviks atferd, talemåter og tenkesett helt annerledes enn Husby og Sørheim, og var svært overrasket da deres rapport og diagnose ble kjent. Hun innrømmet åpent at hennes første vurdering var at Breiviks terrorhandlinger krevde for mye planlegging og logistikk til at hun kunne tro mannen hadde en psykose. Det sa hun fordi hun visste at vi alle veldig ofte blir hengende ved vår første hypotese. Indirekte var vel det også en åpning til Husby og Sørheim: Kanskje de også kan ha holdt fast ved sin første tanke. Som Einar Kringlen viste i går er det aldri for seint å snu. Det går til og med an å være like sikker i sin sak etter snuoperasjonen.
Men måten Rosenquist gikk gjennom og analyserte Brevik, diagnoser og egne vurderinger virket erfarent og troverdig for en legperson. Rosenquist så ikke mye av den rigiditeten hun ville forventet hos en psykotisk person med vrangforestillinger.
Breivik var en høflig mann fra vestkanten som paradoksalt nok er også er opptatt av å bli likt. Igjen får man inntrykk av et selvbilde som var stort, men skrøpelig og trengte bekreftelse. Rosenquist snakket om å holde livsløgnen intakt, ikke om psykose.
Professor Svenn Torgersen la i neste vitnemål vekt på at mulige psykotiske forestillinger burde kontrolleres mot konkret informasjon. Hvis Breivik sier at det er borgerkrig, betyr det at han har hørt skyting eller sett geriljasoldater? Eller sier han det som et bilde?  Og presiserte nytten av at mange observerte: Gjennomsnittet av mange vurderinger er ofte nærmere sannheten enn hver enkelt vurdering. Ellers leter man fra den mest alvorlige sykdommen og nedover. Det er først hvis man ikke finner tegn på psykose at man leter etter personlighetsforstyrrelser.
Torgersen minnet om at personlighetsforstyrrelser også er en svært stor sekkepost et sted mellom normalitet og psykose. 10 prosent av den voksne befolkningen skal ha en personlighetsforstyrrelse. Da er det mer enn 300 000 voksne med personlighetsforstyrrelse her til lands, men bare en av dem har gjort noe slikt som Brevik. Og normalitet, det lar seg ikke diagnostisere. Vi har prøvd å finne kriterier for normalitet, men normaliteten er jo så mangeartet, sa professoren.
Så var tiden kommet til rettsmedisinsk kommisjon, der leder Tarjei Rygnestad i dag kunne minne om en litt furten versjon av oraklet fra Delfi. Han forklarte at hvis kommisjonen finner at en rapport har «vesentlige mangler», sier kommisjonen at den har «vesentlige bemerkninger». Og at hvis kommisjonen så har «bemerkninger», betyr det egentlig at det er «vesentlige bemerkninger», for hvis ikke hadde de ikke bemerket dem.
Dessuten er det slik at hvis man sier at man tar en tilleggsrapport «til etterretning», betyr det at man tar hele rapporten «til etterretning», og det betyr igjen at kommisjonen fortsatt har bemerkninger. Som er vesentlige. Og «til etterretning» betyr igjen at diagnosen kan være korrekt, det er vurdering og premissene man har innsigelser mot. Og det gjelder selv om kommisjonen viser til et nyhetsbrev der det står at «til etterretning» skal brukes når kommisjonen er uenig i diagnosen.
Som man kan forstå, hvis det lar seg forstå: Dette er en kommisjon av få, men svært forvirrende ord. Som forøvrig sjekket ut enighet om første rapport med håndsopprekning før de begynte å diskutere den.
Kommisjonslederen var langt tydeligere da han fortalte at kommisjonen var blitt avlyttet av NRK gjennom en åpen telefonlinje, uten å være klar over det. Forholdet er politianmeldt. Rett etter innrømmet NRK at de hadde lyttet. Det har de ikke fortalt før.
Avsløringene er basert på normalt journalistisk kildearbeid, har programdirektør Per-Arne Kalbakk i NRK forklart tidligere. Det er grunn til å tro at akkurat den erklæringen hadde vesentlige mangler.