VISER TO ANSIKTER: Dagbladets kommentator Andreas Wiese mener Anders Behring Breivik viser to ansikter i retten. Foto: NTBSCANPIX
VISER TO ANSIKTER: Dagbladets kommentator Andreas Wiese mener Anders Behring Breivik viser to ansikter i retten. Foto: NTBSCANPIXVis mer

Breivik viser to ansikter i retten

Et farlig og et stakkarslig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter første dag av Anders Behring Breiviks forklaring er det vanskelig å få grep på hvem Anders Behring Breivik egentlig er. Hva han mener, er det liten tvil om. Men likevel var det som vi i dag møtte to personer.

Den ene var den aggressive, voldsforherligende Breivik fra første del av dagen, da han holdt seg til sitt eget, forhåndsskrevne manus. Det er en Breivik som opplever seg som forfulgt og truet av islamske innvandrere og som definerer Arbeiderpartiet som en hovedfiende.

Den andre er den Breivik vi møtte etter pausen, da han ble avhørt av aktor Inga Bejer Engh, og ble utspurt om sitt liv og prestasjoner fra han slutttet på Oslo Handelsgymnasium og frem til rundt 2005.

Den første Breivik er den forfulgte Breivik, en Breivik som føler seg så truet av muslimer og så krenket av regjeringen, mediene og andre kulturmarxister at han grep til vold og massedrap. Denne versjonen av Breivik definerer sin terror politisk. Hans drap er en reaksjon på at samfunnet ikke sier seg enig i hans virkelighet, hans vilje til vold er uhemmet og ubegrenset. Europeisk sivilisasjon og norsk kultur er truet, han var nødt til å «ofre» seg og gjøre det han gjorde. Mye av hans frykt for muslimsk invasjon er kjente oppfatninger. Dommedagsfrykten deles av flere. Langt, langt færre støtter hans handlinger. Det er absolutt ingen tvil om at Breivik er en meget farlig mann.

Etter pause må han så forklare seg om sitt liv. Da er opplevelsen en annen. Denne versjonen av Breivik lyder mer som en jobbsøker som er tatt i å ha pyntet på og blåst opp sin CV og sine prestasjoner.

Selv kaller Breivik det «pompøs fremstilling». Slik slipper han å innrømme i klartekst at han har overdrevet eller diktet opp egen suksess og egne oppplevelser. På punkt etter punkt blir hans versjon krympet. Men det man ser nå er en Breivik som, riktignok motstrebende, prøver å tilpasse seg. Han går, såvidt, med på at hans beskrivelser av voldsepisoder kan være overdrevet, han reduserer sin egen innsats og viktighet i Frp. Men nettopp hans relative smidighet gjør det vanskelig å forstå at denne mannen kan ha en psykose. Og så, likevel: toucher han bare såvidt innom sin besettelse, den islamske fare, ser man glimt av det andre, farlige engasjementet. Det er som han får tenning. Det er den Breivik som skjøt.

Aktors utspørring ønsker tydeligvis å sannsynliggjøre at Breiviks besettelse begynte langt seinere enn han selv forteller. Og hver gang Breiviks forklaring og beskrivelse krymper, blir hans historie litt mer stakkarslig. Knight Templars er nå redusert til fire mennesker han skal ha møtt i 2001, samt to andre ekstremister, eller celler i Norge. Hans ordensreglement og uniformer er bare forslag.

Breiviks verden kan nok bli enda mindre før saken er ferdig. Samtidig vet vi at hans ekstreme, aggressive islamfrykt, hans opplevelse av å bli krenket og hans konspirasjonsteorier deles av mange. Nok til at Breivik trodde han hadde støtte, også for sine handlinger, der ute. Det er skremmende.