TILREGNELIG?: Anders Behring Breivik i retten under vitneforklaringer 22. mai. Foto: Jacques Hvistendahl
TILREGNELIG?: Anders Behring Breivik i retten under vitneforklaringer 22. mai. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Breivikrapporten var ikke godkjent likevel

Den er bare ikke underkjent.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går forstod nærmest alle, meg selv inkludert, det slik at rettsmedisinsk kommisjon nå godkjente rapporten om Breivik fra rettspsykiaterne Aspaas og Tørrissen. Dette var den andre psykiatriske rapporten, den som fant Brevik tilregnelig.

Men så enkelt var det ikke.

Kommisjonen skrev at de tok tilleggsrapporten de hadde bedt om «til etterretning». Det er visst kommisjonsspråk for «Jeg hører hva du sier».

En av psykiaterne som skrev rapporten mener den er godkjent.
-Vi ser det sånn, svarte Aspaas selv til TV2  på spørsmål om kommisjonen nå hadde godkjent rapporten. Men han har aldri fått en slik type svar fra kommisjonen tidligere.

Hvordan kommisjonen selv ser på spørsmålet er det ikke lett å få et helt klart svar på. Kommisjonen ba om å få svar på noen spørsmål. De mottok svar. Men Tarjei Rygnestad, leder av den rettsmedisinske kommisjonen, sier nå at svarene ikke var tilfredsstillende.

Dermed sparkes ballen over til retten: Rapporten er ikke godkjent, det finnes jo ingen erklæring om at kommisjonen ikke har vesentlige merknader. Men rapporten er heller ikke underkjent. Da ville man måtte be om nye sakkyndige, et tredje sett med psykiatere. Det ønsket kommisjonen ikke.

I stedet finner kommisjonen det formålstjenlig å verken godkjenne eller underkjenne Aspaas og Tørrisens rapport, og det med en formulering så vag at psykiater Aspaas forstår den som en godkjenning.

Retten sitter dermed nå med en rapport som sier at Breivik er utilregnelig, som kommisjonen har godkjent uten vesentlige merknader. Og de sitter med en annen rapport som verken er godkjent eller direkte underkjent. Kommisjonen synes ikke de har fått svar på sine oppfølgingspørsmål. Men selv svarer de heller ikke - de kommer bare med en ny bemerkning.

For en lekmann oppleves det som underlig at et fag som tar på seg ansvaret for å gi presise diagnoser på menneskelig sjelsliv ikke klarer å gi mer presise eller tydelige svar.

Og retten vil ikke kunne ta kommisjonens vurderinger bare «til etterretning». Den luksusen har den ikke. Den må bestemme seg: Hvilke, og hvor mange, rettpsykiatere skal de stole på, og hvor mye skal de stole på hver av dem?