LIKEGYLDIGHET: Det mest groteske i rettsaken er ikke brutaliteten alene. Det er bagatelliseringen, likegyldigheten og uanfektetheten til gjerningsmannen, skriver Andreas Wiese.  Foto: BJØRN LANGSEM
LIKEGYLDIGHET: Det mest groteske i rettsaken er ikke brutaliteten alene. Det er bagatelliseringen, likegyldigheten og uanfektetheten til gjerningsmannen, skriver Andreas Wiese. Foto: BJØRN LANGSEMVis mer

Breiviks brutale mangel på forstand

Det er det som er mest skremmende, skriver Andreas Wiese.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alle som var i retten, alle som fulgte saken over skjermer i lukkede rom landet over så det samme i dag: En drapsmann helt uten empati, en mann som ikke på noen måte er berørt av det han har gjort med andre, mot andre.

Det mest groteske i rettsaken er ikke brutaliteten alene. Det er bagatelliseringen, likegyldigheten og uanfektetheten til gjerningsmannen. Han er mest opptatt av teknisk utstyr og metode, han er ikke opptatt av livene som har gått tapt. Han er opptatt av sine kategorier og teorier, han ser ikke kostnaden ved hans tankesett.

Breivik mangler alle proporsjoner. Han gjør seg til herre over liv og død fordi han ikke syntes hans syn kom nok til orde i media. Han begår massakrer for å markedsføre sin rett til å ta liv. Det er nesten ikke til å bære. Fordi det er så meningsløst. Dette er galskap.

For domstolen blir spørsmålet om han er rettslig tilregnelig eller utilregnelig. Det er et annet spørsmål, bestemt av lovparagrafer. Men noe virker klarere etter tre dager i retten.

Aktoratet har langt på vei sannsynliggjort at Breiviks organisasjon og terrorceller neppe finnes. Det finnes ingen indisier på at at han ikke har vært alene,  Den forståelsen har Breivik hjulpet fram. Samtidig tyder det på at han klarer å skille mellom virkelighet og løgn.

Breivik snakker gjerne og engasjert om teknologi og metode, han snakker flytende om det han kaller ideologi. Men presses han om møter med sine påståtte meningsfeller nekter han å snakke, blir han spurt om hvilke notater han hadde med seg fra  disse møtene blir han taus.

Hadde Breivik virkelig trodd på disse møtene og notatene, er det vanskelig å skjønne at han ikke også hadde snakket engasjert om dem. Når han nekter å snakke, tyder det på at han vet at det er fantasier som ikke tåler utspørring.

Det er ikke i opplevelsen av den fysiske virkelighet det virker som Breivik skiller lag med resten av verden. Det er i hans evne til og måte å resonnere. Hans verden består av de som er enige med ham og de som er uenige med ham. Det er han som har rett, og det gir ham igjen rett til å ta liv.

Han uttaler seg lett om hva militante nasjonalister i sin alminnelighet mener, for det er temmelig det samme som ham. Han sorterer motstandere som forrædere i klasse A og B og C, men han har rett til å drepe dem alle.  

Og han alene definerer hva som kvalifiserer til dødsdom: Politi eller aktor er for eksempel ikke forrædere, men ethvert bud i regjeringskvartalet jobber for regjeringen og er derfor et akseptabelt, ikke-sivilt mål.

I Breiviks språk finnes ikke etiske dilemmaer, bare prosenter. Han velger seg ut noen ord og vendinger og gjentar dem som om de forklarer alt: dekonstruksjon er det forræderne driver med, verdikonservativ er det han og hans militante meningsfeller er, pompøs er markedsføring.

Det er det mekaniske, ikke-reflekterte i tankegangen som er så uutholdelig, som når Breivik forklarer at han var tvunget til å bruke skytevåpen til massehenrettelser, siden myndighetene hadde gjort det så vanskelig å lage bomber. Eller når han virkelig ikke kan forstå at ikke vi andre skjønner at han er en empatisk mann.

Og vårt rettsystem er slik at denne mannen nå skal forklare seg om massakren på Utøya, med sitt defekte tankesett, i sitt hule, tomme språk. Det må skje, for at vi skal forsvare våre verdier og vårt rettssystem mot effekten av et menneske så forstyrret som Breivik.

Men lidelsen den prosessen medfører er det ofrene og de etterlatte som må bære. Det er det uutholdelige i denne saken. Breivik selv er som en meningsløs naturkatastrofe. Han kan tenke. Men han kan ikke forstå.

Vignett til dagbladet.no sin kommentar-spalte hvor Andreas Wiese kommenterer rettsaken mot Anders Behring Breivik
Vignett til dagbladet.no sin kommentar-spalte hvor Andreas Wiese kommenterer rettsaken mot Anders Behring Breivik Vis mer