LØGN PÅ LØGN: Anders Behring Breivik serverte retten en rekke blanke løgner og grove misforståelser under den første dagen av hans forklaring. Foto: Foto: Heiko Junge / Scanpix
LØGN PÅ LØGN: Anders Behring Breivik serverte retten en rekke blanke løgner og grove misforståelser under den første dagen av hans forklaring. Foto: Foto: Heiko Junge / ScanpixVis mer

Breiviks syke løgner

Dagbladet har faktasjekket en rekke påstander Anders Behring Breivik har framsatt i retten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Dette er del tre av Dagbladets faktasjekk av Anders Behring Breivik sin forklaring i Oslo tingrett.
Del 1
Del 2
Del 4

Påstander om menneskerettigheter Breiviks påstand:«Jeg snakket jo om at de universelle menneskerettighetene tillater for forsvar av sin rettmessige gruppe og sin kultur. Så veldig mange militante nasjonalister i Europa, når de legitimerer sitt forsvar, så tar de det fra at menneskerettighetene» «De universelle menneskerettighetene og folkeretten, åpner for at urfolk som etniske nordmenn, som vi faktisk er, som er truet av systematisk etnisk og kulturell dekonstruksjon, har rett til å forsvare seg selv militært.»
LØGN: —Dette er håpløst absurd i forhold til virkeligheten, sier professor emeritus Asbjørn Eide til Dagbladet. Han er tidligere leder av Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.
—Det står ingenting i menneskerettighetene om selvforsvar. Det kan du være helt trygg på. I FN-pakten er det en rett til selvforsvar, men den gjelder hvis et land blir utsatt for en konkret militær angrepshandling. Innvandring har aldri vært inne i bildet, sier Eide.
—Dette er en forståelse av og en fortolkning av menneskerettighetene som ikke har noe med seriøs jus å gjøre i det hele tatt, sier professor ved det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen, Erling Johannes Husabø.
—Retten til liv er jo den sentrale menneskerettigheten, og det finnes ikke noe unntak fra retten til liv for slike type ideologisk motiverte handlinger som Breivik har utført. Han mener Breivik med sine argumenter om at den norske kulturen «er utradert», viser at han ikke forstår hva menneskerettighetene innebærer.
—Dette lar seg ikke engang diskutere innenfor en juridisk forståelsesramme. Det er juridisk sett nonsens, sier Husabø. —Men det er ikke uvanlig at menneskerettighetene blir brukt som et moralsk argument for folk som ikke aner hva de inneholder juridisk sett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Breiviks påstand: «Når jeg snakker, så snakker jeg på vegne av svært mange nordmenn, skandinaver og europeere som ikke ønsker at våre etniske urfolksrettigheter, våre kulturelle og territorielle rettigheter skal fratas oss.»
LØGN: —Dette er helt søkt. Han har overhodet ingen forståelse av hvordan dette begrepet brukes, sier professor Asbjørn Eide, som tidligere har ledet FNs arbeidsgruppe for urfolk. Urfolk er nemlig ikke det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av, selv om de er den av folkegruppene som bebodde området først. —Det finnes ingen definisjoner av ordet urfolk som gjør nordmenn til et urfolk. Dette er åpenbart helt hans egen definisjon. Jeg kan ikke se noen som vil støtte ham i dette. Et urfolk er en gruppe i et uavhengig land som er ikke-dominant. Medier og ytringsfrihet Breiviks påstand: «Spørreundersøkelsen til Frank Aarebrot i Norge viser at bare én av hundre journaliststudenter stemmer Frp, og at mer enn 60—70 prosent stemmer venstrevridde politiske partier.»
OMSTRIDT: Frank Aarebrot og Respons undersøker norske journalisters stemmegivning hvert år, men har aldri undersøkt journaliststudenter. I fjor oppga fire prosent at de ville stemme Rødt, 17 prosent SV, og 33 prosent Ap. En prosent oppga de ville stemme Frp.
Sammenliknet med hva folk flest stemmer, viser hittil upubliserte tall at SV er overrepresentert blant journalister med sju prosentpoeng, mens Frp er underrepresentert med fem prosentpoeng. Høyre er underrepresentert med hele åtte prosentpoeng, mens Rødt og Venstre begge er overrepresentert med seks prosentpoeng. KrF, Sp og Ap har omtrent samme oppslutning blant journalister som blant folk flest.
—Disse undersøkelsene viser jo bare til velgeratferd blant journalister. Breivik har jo en forestilling om at journalister som avgir stemme
en dag hvert annet år driver propaganda resten av året for det partiet de tilfeldigvis stemte på. Det er ikke noe grunnlag for å ta min undersøkelse til inntekt for en slik påstand. Denne undersøkelsen er ikke basert på hva journalister faktisk skriver, sier Aarebrot til Dagbladet. Han er selv innkalt som vitne i saken.

Breiviks påstand: «Det er ikke mulig å vinne når det ikke eksisterer reell ytringsfrihet, og når flere innser dette de neste tiårene, så er veien kort til våpen.»
OMSTRIDT: Norge ligger sammen med Finland øverst på Reportere uten grenser sin internasjonale indeks for pressefrihet. Dagbladet har ikke funnet en egen rangering for ytringsfrihet, men i Freedom House sin rangering av graden av frihet i alle land i verden, deriblant inkludert ytringsfrihet, får Norge høyest mulig rangering.

Breiviks påstand: «Svaret er at journalistfakultetene på høyskolen i Volda og Universitetet i Oslo er totalt dominert av marxistiske lærere.»
LØGN: Ifølge utdanningsansvarlig ved Journalistutdanningen i Volda, Jan Ytrehorn, er påstanden «totalt tullete». Han viser til at av dem som er aktive i kommunepolitikken, er en fra Venstre og en fra SV. Blant de øvrige har han ikke kjennskap til noen utbredt marxisme, selv om det er noen som har jobbet i avisa Klassekampen. Helge Rønning, professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, sier at det bare er han selv og Sigurd Allern av journalistikklærerne som har en historisk tilknytning til marxismen, og at de som henholdsvis SV-er og ml-er da var motstandere. Hos de øvrige lærerkreftene kjenner han ikke til noen slik historisk, marxistisk tilknytning.