UTE ETTER Å LATTERLIGGJØRE: Anders Behring Breivik skrudde teatralsk av mikrofonen i retten. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
UTE ETTER Å LATTERLIGGJØRE: Anders Behring Breivik skrudde teatralsk av mikrofonen i retten. Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

Breiviks verden var høyreekstremisme og dataspill

Nå syns han dataspillingen er pinlig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Onsdag ble ingen god dag for Breivik i retten. Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen vitnet, men Breivik ble kontant stoppet av dommeren da han begynte å polemisere. Derimot ble Breivik oppfordret til å si mer om sitt engasjement på nettspillet World of Warcraft, men det ville ha si minst mulig om. Aktoratet var bare ute for å latterliggjøre ham, hevdet Breivik. Teatralsk skrudde han av mikrofonen og nektet å svare, men skrudde den raskt på igjen.

Episodene viste to av Breviks nederlag i retten. Sannsynligvis har han hatt en ide om at han ville kunne få bruke rettsalen som en arena for debatt av Arbeiderpartiets politikk. Det er jo det Brevik mener at rettsaken dreier seg om, ikke at han er tiltalt for drap og forsøk på drap på et stort antall uskyldige. Slik har det  ikke blitt. Rettsaken handler om  Breiviks terror.

Det virket vondt for Breivik å måtte sitte stille og høre på Raymond Johansens ryddige vitnemål. Men det var han og hans forsvarere som ønsket at Johansen skulle stille.

World of Warcraft-spillingen er noe Breivik ønsker minst mulig snakk om.. Han ønsker å oppleve seg selv som revolusjonær, terrorist og kommandør - ikke som en arbeidsløs ung mann som trekker seg tilbake til gutterommet hos mor for å bruke det meste av døgnet på dataspill.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det var det han også var. Fra 2006 isolerte han seg fra famle venner. Han beskriver dataspillingen som en «martyrgave» han unnet seg i ett år. Aktoratet dokumenterer at han spilte mer enn det.

I går vitnet en av Breiviks medspillere. Han forklarte at Breivik spilte nesten like mye som ham selv, og han spilte 16 timer i døgnet. De spilte sammen i store deler av 2007, og aktoratet kunne legge fram at Breivik i en søknad til et nytt lag i 2008 skrev at han har spilt  full tid i to år.

Breivik kunne ha brukt sin standardformulering «pompøs beskrivelse» om søknaden, men han gjorde ikke det.

Vitnet som hadde spilt sammen med Breivik i 2007 bygget likevel slett ikke opp under noen opplevelse av at Breivik raknet eller brøt sammen i løpet av tiden han isolerte seg med spill. Han beskrev Brevik som hyggelig, høflig, rolig, flink til å motivere med gode sosiale evner. Breivik var den beste offiseren han hadde hatt i spillet. Det lyder ikke som en mann med blomstrende psykose.

Det lyder mer som Breivik byttet ut sine gamle venner med en sosial arena han trivdes bedre i, en nettverden der ingen stilte ham vanskelige spørsmål. En alternativ virkelighet der han fortsatt kunne oppleve seg selv som en suksess.

En verden som passet hans evne til å bli monomant fokusert, med ryddige, instrumentelle regler og belønninger.

Det er også en verden der spillspråket er engelsk, der norske spillere snakker om en applikasjon i stedet for en søknad. Det er kan
forklare deler av ordbruken psykiaterne Husby og Sørheim tolket som uvanlig og påfallende.

Aktoratet har vist at Breivik også spilte mye siste vinter før terroren. Tempelridder-ideene har hentet næring fra høyreekstrem og islamkritisk ideverden, men beskrivelsene har også trekk som kan ligne strukturene i rollespill på nett. Breivik har hentet inspirasjon fra begge de to  mljøene han må ha tilbrakt de fleste våkne timer de siste fem årene: De høyreekstreme nettstedene og nettets spillarenaer.

Det gjør ham ikke nødvendigvis verken psykotisk eller juridisk utilregnelig. I dag offentliggjorde VG den andre psykiatrirapporten. Det er lettere å kjenne igjen den Breivik vi ser i retten i den rapporten, enn i bildet vi får beskrevet i Husby og Sørheims første rapport.

Breiviks verden var  høyreekstremisme og dataspill