VIL BLI DØMT SOM TILREGNELIG: Anders Behring Breivik, her med forsvarer Tord Jordet. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
VIL BLI DØMT SOM TILREGNELIG: Anders Behring Breivik, her med forsvarer Tord Jordet. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Breiviks vingling kan gi utilregnelighet

Juridiske eksperter er uenige i om retten kan ta hensyn til at terroristen selv ønsker å bli dømt som tilregnelig. Hans egen vingling kan være ødeleggende.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Psykiaterne Terje Tørrissen og Agnar Aspaas har argumentert i retten for at Anders Behring Breivik (33) er tilregnelig.

Aspaas og Tørrissens konklusjon er en gavepakke til Breivik, som ønsker å bli dømt nettopp som tilregnelig. Det samme er et dusin andre fagvitner som mener den terrortiltalte er tilregnelig og bør straffes. Men Breiviks problem er at Synne Sørheim og Torgeir Husbys konklusjon om at han er utilregnelig, kan skape nok tvil til at han uansett blir dømt, uavhengig av all kritikken som har kommet mot dem.

Det heter da at tvilen skal komme tiltalte til gode. Hva det faktisk betyr, er det uenighet om i juridiske miljøer.

Vingling Påtalemyndighetene ønsker ikke å si hva de vil legge ned påstand om før de prosederer i retten torsdag denne uka. Deres konklusjon vil utvilsomt ha betydning for rettens vurdering. Riksadvokat Tor-Aksel Busch antyder at de ikke kan ta hensyn til Breiviks eget ønske.

- Det finnes eksempler på at tiltalte har erklært seg strafferettslig skyldig. Det er da stort sett saker fra tingrett og lagmannsrett, sier Busch til Dagbladet.

- Kan man ta hensyn til tiltaltes ønske?

- Det er et faktum at han i februar tilsynelatende syntes det var helt greit å være utilregnelig. Det illustrer i og for seg at det er begrenset hvilken vekt en kan legge på det et slikt ønske.

Breivik sa i ukene etter at utilregnelighetskonklusjonen ble kjent at «det åpnet nye muligheter». Men etter hvert begynte han å protestere mot diagnosen.

RIKSADVOKATEN: Tor-Aksel Busch. Foto: Espen Sandli / Dagbladet
RIKSADVOKATEN: Tor-Aksel Busch. Foto: Espen Sandli / Dagbladet Vis mer

Spørsmålet blir derfor: Kan retten ta hensyn til ønsket fra en mann som de kan være i tvil om vet sitt eget beste?

- Minstemål av sunnhet Morten Holmboe, seniorrådgiver ved Politihøgskolen og tidligere førstestatsadvokat, mener tiltaltes ønske i tilregnelighetsspørsmål ikke kan tas hensyn til.

Han understreker at han ikke vil mene noe om rettens dilemmaer i terrorsaken, eller om hvilken løsning retten bør komme til.

- Riktignok kan en frisk person ha et sterkt - og realitetsforankret - ønske om å bli erklært frisk og ansvarlig. Men en del utilregnelige kan formentlig ha et like sterkt ønske om å bli erklært friske. Hvis man ikke har det sjelelige minstemål av sunnhet til å bli holdt ansvarlig for sine handlinger, er det neppe opplagt at man i et grensetilfelle skal kunne styre rettens bruk av bevisbyrdereglene, skriver Holmboe i en såkalt merknad på Lovdata.

- Det er ikke uproblematisk å la reglene variere etter tiltaltes ønske i saker som dette. Jeg mener tiltalte da ikke er i en situasjon til å kunne styre jussen, sier Holmboe til Dagbladet.

- Uavklart Advokat Frode Sulland, en av Norges fremste eksperter på tilregnelighet, er ikke umiddelbart enig med Holmboe. Han er mer enig med Anders Bøhn, dommer i lagmannsretten, som har diskutert spørsmålet med nettopp Holmbe og advokat John Christian Elden på Lovdata.

- Det er en uavklart rettstilstand. Tradisjonelt har man ment at beviskravet er strengt også når det gjelder tilregnelighet. Men vi har ikke hatt sammenliknbare saker hvor den tiltalte ønsker å bli dømt som tilregnelig. Spørsmålet må vurderes helt på nytt og det må tas hensyn til en del utviklingstrekk og spesielle elementer i denne saken. Her oppleves det som et rasjonelt standpunkt å ville stå for handlinger som han mener er politisk motivert og det må være mulig å legge til grunn, sier Sulland.

- Ikke satt på spissen Forsvarer Geir Lippestad er enig med Sulland.

- Det er et spørsmål som tidligere ikke er blitt satt på spissen, sier Lippestad til Dagbladet.

- Hvis retten først bestemmer seg for at han er utilregnelig, så vil de nok ikke kunne ta hensyn til ønsket hans. Men hvis man mener han høyst sannsynlig er tilregnelig, men at han må dømmes som utilregnelig på grunn av tvilsreglene, så er situasjonen mer uklar. Da mener vi retten må kunne ta hans ønsker med i betraktningen, sier Lippestad.

For at påtalemyndighetene skal legge ned påstand om tilregnelighet, må de kunne bevise at han ikke var psykotisk 22. juli. Norsk rettspraksis er nemlig bygget opp slik at det er tilregneligheten som skal bevises. Det sentrale bakenforliggende prinsippet er uskyldspresumsjonen, at uskyldige ikke skal straffes. 

Retten må finne tilregneligheten hevet over rimelig tvil. Men ifølge Asbjørn Strandbakkens doktorgradsavhandling «Uskyldspresumsjonen» er det i tilregnelighetsspørsmål rom for noe større usikkerhet før tvilen kan kalles «rimelig».

Kan anke Hvis Breivik blir dømt som utilregnelig, sier riksadvokaten Tor-Aksel Busch at han vil han ha mulighet til å anke, selv om det kan bli en anke mot en avgjørelse som kan ha blitt fattet for å komme ham «til gode».

- Det vil ikke bli en «anke til ugunst»?

 - Hvis han mener han er tilregnelig, så vil han ha anledning til å anke, sier Busch.

I dag legger aktoratet ned påstand i 22. juli-rettssaken. Uansett om de går for tilregnelig eller utilregnelig, blir det dommerne som avgjør utfallet.

- Her tror jeg ikke noe er avgjort før dommen faller, uavhengig av hva aktoratet legger ned påstand om, sier bistandsadvokat Frode Elgsem til Dagbladet.

EKSPERT: Frode Sulland.Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
EKSPERT: Frode Sulland.Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer