Bremnes i ny drakt

Kari Bremnes debuterer i dag som prosaforfatter i en praktbok, som innholder blant annet hennes betraktninger rundt det vanskelige parforholdet. For eksempel hvor inni granskauen irriterende partnerens uvane med grådig slafsing av peanøtter kan være.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artisten har skrevet ti korte prosatekster og utgir dem under tittelen «en rød for alt det søte». Tittelen er hentet fra CD-en «Gåte ved gåte», som utkom i 1994.

Boka består i tillegg av 26 Kari Bremnes-sangtekster, lekkert illustrert av Liv Andrea Mosdøl og designet av Grethe Thoresen. De har ivaretatt artistens særpreg slik vi kjenner det fra hennes siste platecovere.

- Sjangerbevisst

I prosatekstene har svolværjenta lagt nordlandsdialekten på hylla. Alt går i rein bokmål.

- Nordnorsk er et anvendelig og godt språk med trøkk, men egner seg best til å synge på, sier Bremnes.

- Sangtekster er et muntlig uttrykk, og det er jeg selv som framfører dem. Det baserer seg mer på fortellertradisjonen enn hva prosa gjør. Den skal leses og nytes hjemme i sitt eget lønnkammer. Prosa er mer innadvendt, mener hun.

Den tidligere journalisten holder kortene tett til brystet. Hun er ikke sånn som legger ut i det vide og brede om seg og sitt. Hun er heller ikke særlig villig til å gi nærmere utgreiinger av innholdet i den nye boka. Ei heller vil hun forklare bokas tittel - «en rød for alt det søte».

- Den forstår man når man leser teksten tittelen er hentet fra, er alt hun vil si om den saken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tolkninger

Vi undres over hvorfor dama lanserer boka overfor pressen uten å ville snakke om innholdet i den. Hun framstår selv nøyaktig som sine tekster; det ligger mer mellom ordene og linjene enn i det konkrete, bokstavelige uttrykket.

- Jeg er redd for å forklare for mye. Da blir det for kjedelig og for lite rom for leserens egne tolkninger, sier hun og er mer interessert i å småfilosofere rundt emnevalget. For eksempel peanøttslafsing.

Motvillig opplyser hun at det har tatt et år å jobbe fram prosatekstene - distanserte betraktninger fra et feminint ståsted.

Videreutviklet

- Det tok en uendelighet å få dem fram. Fragmentariske assosiasjoner fra mange år tilbake, forklarer hun. Flere av fortellingene er videreutviklede utgaver av sangtekstene. Disse står da også i flukt i boka og gir en gjennomtenkt helhet. Avbrutt av trivielle illustrasjoner som en håndskrevet baccalao³oppskrift som bryllupsmat (best dagen etter), et utstoppet steinbithode i flere varianter hjemme i Karis egen stue, detaljerte interiørbilder og psykedeliske naturbilder av røde, søte jordbær.

- Er det ikke litt billig å gi ut en bok med 26 gamle tekster som tidligere er trykt på platecovere, og bare ti nyskrevne fortellinger?

- Nei, det er bare to år siden jeg skrev de «gamle» tekstene. Dessuten gir de ny mening og nye opplevelser i denne bokformen. Mange av sangtekstene og prosaene henger også sammen.

Trykket tosomhet

Og så var det peanøttene, da. Det eneste humoristiske innslaget i det lettere melankolske landskapet. Stykket heter «I et peanøttskall», og de fleste par som har beveget seg vekk fra stormforelskelsen over til det mer hverdagslige vil nok kjenne seg igjen. En herlig kommunikasjon - eller mangel på kommunikasjon - mellom henne og ham. Den kan du vel si litt om? Pliiis?

- Det ligger et eller annet felles menneskelig i peanøtthistorien. Jeg merker på konserter, hvor jeg også har framført den, at folk kjenner seg igjen i den. Jeg er interessert i ting som ikke sies tydelig med blokkbokstaver. Det gjøres ikke her, men irritasjonen man bærer på er formidabel.

Det er en sterk opptegnelse og formanvendelse. Følelsene rundt episoden er nok den samme for begge kjønn. Jeg henvender meg til leseren med et kvinnesinn, men det er ikke ment som kritikk av menn, nærmest trøster Bremnes moderlig.