STADIG PÅ REISE:  Norges utenriksminister er i dag i Afghanistan. Her er han avbildet under et besøk i Jordan for få uker siden. Foto: Hans Arne Vedlog  / Dagbladet
STADIG PÅ REISE: Norges utenriksminister er i dag i Afghanistan. Her er han avbildet under et besøk i Jordan for få uker siden. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Brende i Afghanistan

I samtaler med landets president.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utenriksminister Børge Brende har tro på Afghanistans nye ledelse og gjeninnfører hele bistanden til landet.

- Han har store ambisjoner, sier Brende (H) til NTB etter å ha møtt nyinnsatte Ashraf Ghani i presidentpalasset i Kabul.

Brende er på sitt andre besøk i Afghanistan i år og mener å se lovende takter fra Ghani vel en måned inn i presidentgjerningen. Ghani har lovet reformer og innsats mot den omfattende korrupsjonen i landet, han vil styrke rettsvesenet og lover bedring av kvinners rettigheter.

- Jeg forventer at initiativene og politikken kommer på plass raskt, sier Brende og belønner regimeskiftet med å løsne grepet om pengesekken. Neste år skal bistandssummen opp i 750 millioner kroner igjen.

Korrupt og fattig Korrupsjonsproblemene fikk Norge til å kutte bistanden til Afghanistan med 50 millioner kroner i år. Avtalen er egentlig å bidra med 750 millioner i året til og med 2017, og nå vil Brende gi det nye regimet en sjanse. Men da vil han også se innsats. Brende maner dog til realisme om takten på resultatene.

- At han selv både tror og ønsker det genuint, det føler jeg absolutt. Men gjennomføringskraften er vesentlig, så vi må følge dette tett fremover, sier han om Ghanis planer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette er et av de fattigste landene i verden, og et av de mest korrupte. Man går ikke fra den ene ytterligheten til den andre over natta.

Valgkritikk Etter to valgomganger, anklager om fusk og politisk uro ble det til slutt enighet mellom de to kandidatene Ghani og Abdullah Abdullah om å dele makten i Afghanistan i høst. Med Ghani som president og Abdullah i en rolle som «CEO» — administrerende direktør. Det skjedde etter amerikansk press, men løsningen kritiseres for mangel på demokratisk forankring. Brende mener imidlertid at man ikke må dvele ved det og heller se framover.

- Man fant en løsning, og det virker som Ghani og Abdullah har funnet en god måte å samarbeide på, sier Brende, som også møtte Abdullah i Kabul.

Sikkerhet Den største utfordringen for Afghanistan er fortsatt mangel på sikkerhet, og Taliban utgjør fortsatt en stor trussel. Brende påpeker at ingen ting vil løse seg uten at man tar tak i sikkerhetsproblemene.

- Ghani oppfordrer til nasjonal dialog med de ulike opprørsgruppene i landet. Men så understreker han, som jeg er glad for, at alt det må basere seg på grunnloven og prinsippene der, sier han om mulige forhandlinger fremover, sier Brende.

Ansvaret alene De afghanske styrkene får fra årsskiftet ansvar for sikkerheten alene når NATO avslutter kampoppdraget i landet. De lider for tiden store tap.

- Ghani sier han bruker 30 prosent av tida nå på å være øverstkommanderende, sier Brende om bekymringen.

På en del områder har det gått fremover, men prisen har vært høy etter 13 år med internasjonale styrker i landet, påpeker han. Den norske utenriksministeren understreker at al-Qaida er fjernet som trussel, at det har skjedd fremskritt innen både helse og utdanning, men at det likevel gjerne er «to skritt fram og ett tilbake».
(NTB)