Brenn etter lesing

Alle regjeringer er for åpenhet så lenge det ikke rammer dem selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I helsemagasinet «Puls» her forleden ble seerne presentert for siste nytt i etterforskning av utroskap. Blant annet kunne sjalu partnere sørge for automatisk å få tilsendt alle samboerens tekstmeldinger, selvfølgelig uten samboerens viten. Moderne kommunikasjonsteknologi er i det hele tatt årsaken til mange konflikter i heimen, og det handler ikke om størrelsen på telefonregningen.

Statsminister Jens Stoltenberg ser ut til å ha mindre å frykte enn privatpersoner. Han kan stole på lovavdelingen, som er en mer effektiv brannmur mot snoking utenfra enn noen IT-avdeling kan oppdrive. De famøse tekstmeldingene mellom Jens Stoltenberg og DnB NOR-sjefen Rune Bjerke hadde ikke blitt kjent så raskt, kanskje aldri, hvis ikke noen hadde sett seg tjent med at de ble det. Notater og andre dokumenter er bare å karakterisere som intern saksbehandling og dermed unntatt offentlighet.

Slik mener i hvert fall Statsministerens kontor (SMK) at offentlighetsloven kan brukes til å hemmeligholde notatene stabssjef Karl Eirik Schjøtt-Pedersen tok om samtalene mellom ham og Rune Bjerke. Notatene er overlevert både Kredittilsynet og Økokrim og skulle derfor være offentlig, slik all saksgang mellom offentlige etater er, men SMK mener notatene er unntak fra regelen siden det var tilsynet som ba om å få dem oversendt. Det er i beste fall en original forklaring.

Politisk er hemmeligholdet trøblete nok etter kritikken som er reist om samrøre mellom statsministeren og DnB NOR, og ettersom presset øker både fra opposisjonen og egne rekker, ligger det an til en pinlig retrett som burde vært unngått. Men langt viktigere, Jens Stoltenberg møter også motstand fra juridisk hold, hvor flere eksperter i offentlig rett mener SMK knapt kan ha satt seg inn i offentlighetsloven. I hvert fall ikke i prinsippet om meroffentlighet, det vil si at forvaltningen skal vurdere merinnsyn der loven gir rett til unntak.

Dette prinsippet er ikke et fromt ønske, men en plikt. Da er det pussig at SMK selv bedyrer at man ved å gi ut notatet trår over en grense som aldri har vært brutt før. I så fall har SMK brutt loven, som jusprofessor Hans Petter Graver påpekte i et innlegg her i avisa forleden. En statsministers tekstmeldinger i embetes medfør er heller ikke privat og bør følgelig behandles som andre notater.

Alle regjeringer er offisielt for åpenhet, men praksis tyder på det motsatte. Ofte er det byråkratiet som fortsatt misbruker lovens paragraf 5 og 6, uten å skjele til meroffentlighet. Verre er det når lovgiverne selv ignorerer loven. SMK hevder riktignok at notatene er «ufarlige», men da burde de i hvert fall straks vært offentliggjort. Når man i stedet gjemmer seg bak en tvilsom lovtolkning, bør ikke statsministeren bli overrasket over at det spekuleres i hva kontoret hans har å skjule.

Jens Stoltenberg kan jo spørre samlivsekspertene hva prisen er for mistenksomhet. Juristene får det ikke på bordet før det er for sent.