Brennende Bush

Det er ild og flammer på alle kanter når republikanerne åpner sitt landsmøte i New York i dag

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK

(Dagbladet): Branntomta på Ground Zero var tenkt som en rekvisitt og kulisse for republikanernes landsmøte i New York, men det er nye og iltre ildtunger som slikker rundt Madison Square Garden i dag. I løpet av de tre åra som er gått siden presidenten sto med megafonen ved World Trade Center, har George W. Bush satt i gang sterkere politiske følelser enn knapt noen foregående president. Hat, raseri, ubetinget lojalitet og begeistring.

Det er første gang republikanerne samles i New York. Denne mest terrorutsatte og Bush-hatende byen på det amerikanske kontinentet ble valgt både for sin smittende energi og for at minnet om 11. september skulle gjenskape presidentens mest overbevisende øyeblikk som leder. Men arrangørene har kanskje undervurdert i hvilket tempo nye begivenheter skyver gamle unna. I dag kan bildene av presidenten sammen med flagg og heltemodige brannmenn komme til å virke mer patetiske enn politisk oppildnende for en aktuell valgkamp.

DET ULMER

solid i den grasrota Bush må få med seg for å vinne valget i høst. Bare et par dager før åpningen i dag viste nye tall at fattigdommen i USA har økt med 1,3 millioner mennesker det siste året. Det betyr at nesten 40 millioner er fattige. Også tallet på uforsikrede er steget, hele 45 millioner er uten helseforsikring, i praksis nesten 16 prosent av befolkningen.

Dette fører neppe til et skred av direkte proteststemmer; svært mange fattige lar være å registrere seg som velgere, men tallene kan få betydelige politiske ringvirkninger.

På torsdag kveld vil presidenten snakke om viktigheten ved eierskap. Han vil understreke den samfunnsbyggende effekten av å eie sitt eget hus, sin egen karriere, sin egen forsikring og pensjonsplan. Det er mulig at dette vil lyde hult for noen av dem som er bekymret for ny fattigdom og den fundamentale usikkerheten i en uforsikret tilværelse.

GNISTREGNET

for Bush har dabbet av også på Wall Street. Noen av hans mest solide finansielle bidragsytere har trukket seg, ikke på grunn av Irak-krig eller ny fattigdom, men fordi George W. har fått hele verden mot seg og diskreditert USAs omdømme ute. Dårligere marked og færre penger er resultatet.

Men det er ikke finansfolk på Wall Street eller fattige i Flint, Michigan presidenten vil snakke til torsdag kveld. Et partikonvent er en av de sjeldne anledningene en politiker har til uimotsagt å prege mediebildet og treffe det amerikanske folket hjemme midt i beste sendetid.

GEORGE W. BUSH

benytter enhver anledning til å distansere seg fra politikk og politikere. Denne gangen gjør han det ved å ikke stå oppe på en scene, men sitte tett og nært blant folk på en spesiallaget rund scene med rødt teppe nede på gulvet i den store salen. Der vil han benytte seg av den sittende presidentens fremste fortrinn: Han er allerede kjent. Dem han vil henvende seg til, er først og fremst familier i de viktige svingstatene, konservative kristne og militærfamilier. Signalet til dem er: «Dere kjenner meg, jeg er en hyggelig fyr og til å stole på.»

NY ILD

ble tent i republikanernes leir da Los Angeles Times seint i forrige uke hadde en meningsmåling som ga Bush et lite forsprang på Kerry, i dette tette løpet har det vanligvis vært omvendt. Dagene i New York kommer trolig til å gi ham et nytt puff oppover, uansett om byens gater er fylt med Bush-hatere og gateselgerne ikke klarer å skaffe nok anti-Bush merker - som det med bilde av Clinton og Bush: «Hva er verst? Å forføre en Hvite-hus-praktikant eller å forføre et helt land?»

SLOKKINGEN

av Kerry-kampanjens Vietnam-problemer kan ta en pause nå under republikanernes møte i New York. I den kontroversen har George W. foreløpig tatt siste stikk. Alle de som tror Bush er en dumming kan studere hans kommentar til påstandene om at Kerry lyver om sin innsats i Vietnam. Bush sier det slik:

-  Jeg synes John Kerry skal være stolt av sin tjeneste. Jeg tror ikke han løy.

Dermed framstår presidenten som en sivilisert mann hevet over politikkens kiv og strid, men får samtidig knyttet egennavnet John Kerry til verbet å lyve.