Brennhet valgkamp

Brannene i Hellas får trolig også stor innvirkning på parlamentsvalget 16. september, skriver Jan-Erik Smilden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Inkompetent» var budskapet på førstesida til den respekterte avisa Eleftherotypia i går. Det var ikke vanskelig å forstå hvem budskapet var myntet på; den sittende greske regjeringen. På lederplass skrev avisa at regjeringens påstander om at brannene er påsatt gjennom en organisert plan er oppdiktet – for å skjule egen maktesløshet.

Det går bokstavelig talt varmt for seg i Hellas om dagen. Brannene, som er de verste på over to hundre år, ødelegger skoger, dyrket mark, hus og hjem. Inntil i går kveld var minst 64 mennesker funnet døde. Det kommer hjelp fra en rekke land i Europa, men foreløpig har ikke brannfolk og redningsmannskaper klart å få kontroll over de mange brannene.

Det har brent i Hellas siden juni, men det er først den siste uka at brannene har kommet totalt ut av kontroll. Ifølge det amerikanske nyhetsmagasinet Time har det vært mer enn 3 000 skogbranner i Hellas i år. En blanding av sterk vind, tørke og høye temperaturer har fått skylda, men de siste dagene har konspirasjonsteoriene florert – i media og blant vanlige innbyggere. Avismeldinger har blant annet gått ut på at brannene er et resultat av et utenlandsk komplott. En av de vanligste påstandene de siste dagene er at greske eiendomsutviklere har satt fyr på fredede naturområder for å kunne bygge der. En talsmann for de nå så forhatte eiendomsutviklerne avviser beskyldningen som grunnløs over BBC med følgende kommentar:

– Dette er bare nonsens. Hvis et selskap ønsker å få tilgang på land, er det å tenne på den verste måten å gjøre det på. Ifølge loven skal nemlig nedbrent skog erstattes gjennom nyplanting.

At så mange branner har begynt på samme tid, er uansett ytterst mistenkelig. Sju personer, inkludert en 65 år gammel mann, er foreløpig blitt siktet for ildspåsettelse, og jakten på flere gjerningsmenn pågår for fullt. Greske myndigheter ønsker å benytte seg av de strenge anti-terrorlovene for å straffe ildspåsetterne. Kritikerne mener at dette på den ene side viser regjeringens desperasjon og på den annen side markerer at statsminister Kostas Karamanlis fra det konservative partiet Nytt demokrati skal vise handlekraft, snaue tre uker før det greske parlamentsvalget.

Allerede i juni begynte kritikken mot Karamanlis og hans regjeringsmedlemmer fordi brannvernet var for dårlig organisert og fordi det ble satt for få ressurser inn i slukningsarbeidet. Denne kritikken har bare økt ettersom brannene har tiltatt. Med livet som innstas har brannfolk og frivillige kjempet mot ilden, men de har vært altfor få. Det har også vært stor mangel på helikoptre og fly som kan slokke fra lufta.

Statsminister Karamanlis har stått fram som medfølende og engasjert og har reist rundt til områdene der det brenner mest. Selv har han sagt at han og hans konservative parti prioriterer brannslukking framfor valgkamp. Det er bra, men det spørs om ikke konsekvensene likevel blir store for hans parti.

Så lenge brannene fortsetter, vedvarer også kritikken av myndighetene. TV og aviser intervjuer folk fra de rammede områdene, og mange av disse sparer ikke på kruttet. Bilder av utbrente hus og biler og nedsvidd skog hamrer seg inn i folks bevissthet. Disse bildene vil også sitte der på valgdagen for manges vedkommende.

Allerede før brannene startet hadde Nytt demokrati bare en ledelse på meningsmålingene på en til to prosent i forhold til sosialistpartiet PASOK. En måling offentliggjort i går viste en ledelse på 0,8 prosent. Bare en firedel av de spurte var blitt kontaktet etter at brannene startet. Ferskere målinger vil trolig gi et riktigere bilde av hva folk mener akkurat nå.

Det skal mye til for at Kostas Karamanlis skal slippe unna stemplet som syndebukk – ikke minst fordi sosialistpartiet allerede har begynt å hamre løs på regjeringen for mangel på besluttsomhet og inkompetanse. PASOK-lederen Georg Papandreou beskylder Karamanlis-regjeringen for ikke å være i stand til å beskytte liv og eiendom. Mandag marsjerte to tusen mennesker i gatene i Aten og ropte «ned med regjeringen».

Det er langt fra sikkert at en PASOK-regjering hadde klart å takle sommerens tragiske branner noe bedre enn det de konservative har gjort. Om brannberedskapen hadde vært annerledes om statsministeren hatt hett Georg Papandreou, er et åpent spørsmål. Men i et demokrati er det tross alt den sittende regjering som må ta støyten og mye av ansvaret.