I mars 2015 fikk kornbonden Erik Eid Hohle et viktig oppdrag fra regjeringen. Sammen med et bredt utvalgt rådgivere, eksperter og forskere, skulle Hohle forsøke å svare på to avgjørende spørsmål om norsk landbruk.

Det første var det enkleste: Hvordan og hvor mye kan landbruket kutte i utslippene av klimagasser?

Hohle, som ledet utvalget, har helt spesielle forutsetninger for å svare på nettopp det. På begynnelsen av 80-tallet forsket han på bioenergi på Forsvarets forskningsinstitutt, og siden da har han forsøkt å sette ideene ut i praksis.

Gården han driver i Brandbu på Hadeland, «Energigården», er så å si selvforsynt med energi fra biologisk materiale og solvarme, og er ment å være et utstillingsvindu for resten av landbruket.

- Vi kom fram til at vi kan redusere klimautslippene fra landbruket med 20 prosent, sier Hohle.

Det andre spørsmålet de skulle svare på var mye vanskeligere, og langt mer ubehagelig. Hohle og resten av gruppa skulle se på landbruket, men det samme spørsmålet stilles over hele verden, fra atoller i Stillehavet til viddene i Arktis, av barn og voksne, av fiskere, forskere, økonomer, politikere, aktivister, skigåere, sjøfolk og journalister: