Brevet fra Knut Rød

Knut Rød er blitt symbolet for norske politifolk som svek under krigen.

FRIKJENT: Men fortalte slett ikke hele sannheten om innsatsen sin under blant annet arrestasjonen av de norske jødene høsten 1942. Knut Røds statue - laget av Victor Lind - står nå på Holocaustsenteret i Oslo. Foto: Asbjørn Svarstad / Dagbladet
FRIKJENT: Men fortalte slett ikke hele sannheten om innsatsen sin under blant annet arrestasjonen av de norske jødene høsten 1942. Knut Røds statue - laget av Victor Lind - står nå på Holocaustsenteret i Oslo. Foto: Asbjørn Svarstad / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): «Innkall NN og gjør ham kjendt med at hans åpenbare kameraderi med jøden ikke ansees å være overenstemmende med ministerpresidentens og tyskernes oppfattning av hva som ansees passende for en norsk politimann, etter at han er (gjort) kjendt med ministerpresidentens beslutning om beslag av jøders formuer samt deportasjon av dem.»

Dette ble diktert av politiinspektør Knut Rød den 3. desember 1943 - og den alvorlige skrapen sendt i høytidelig brev til en politibetjenten på Grünerløkka politistasjon. Vedkommende hadde et par uker i forveien skrevet en oppmuntrende hilsen til en jødisk venn som satt i Berg fangeleir ved Tønsberg. De norske vaktene hadde fanget opp brevet, og gitt tips til Statspolitiet.

Brev til en jøde Slik lød det:

«Takk for sist du. Ja, det er meget kjedelig hva som har hendt deg siden vi sist såes. Jeg bebreider meg meget selv at jeg ikke har skrevet til deg før. Det kan jo være en liten trøst i din sorg å få høre fra venner. Jeg mener du får forsøke å ikke ta deg for nær av dette. Fra min lange tid som politimann har jeg sett, - hvordan selv gamle drevne forbrytere tar det, når de forstår at veien går bak fengslenes mure. Men jeg mener du må trøste deg med at du intet galt har gjort, og at du nu kan være glad for at du aldri har befattet deg med politikk. Ja jeg må si jeg minnes alle de hyglige stunder vi har hatt sammen. Jeg var i går kveld i hjemmet dit og snakket med Martha. Du vet det var en kold dusj for henne å miste deg, men håpet på gjensynet trøster henne.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer