(Dagbladet): «Innkall NN og gjør ham kjendt med at hans åpenbare kameraderi med jøden ikke ansees å være overenstemmende med ministerpresidentens og tyskernes oppfattning av hva som ansees passende for en norsk politimann, etter at han er (gjort) kjendt med ministerpresidentens beslutning om beslag av jøders formuer samt deportasjon av dem.»
Dette ble diktert av politiinspektør Knut Rød den 3. desember 1943 - og den alvorlige skrapen sendt i høytidelig brev til en politibetjenten på Grünerløkka politistasjon. Vedkommende hadde et par uker i forveien skrevet en oppmuntrende hilsen til en jødisk venn som satt i Berg fangeleir ved Tønsberg. De norske vaktene hadde fanget opp brevet, og gitt tips til Statspolitiet.
Brev til en jøde Slik lød det:
«Takk for sist du. Ja, det er meget kjedelig hva som har hendt deg siden vi sist såes. Jeg bebreider meg meget selv at jeg ikke har skrevet til deg før. Det kan jo være en liten trøst i din sorg å få høre fra venner. Jeg mener du får forsøke å ikke ta deg for nær av dette. Fra min lange tid som politimann har jeg sett, - hvordan selv gamle drevne forbrytere tar det, når de forstår at veien går bak fengslenes mure. Men jeg mener du må trøste deg med at du intet galt har gjort, og at du nu kan være glad for at du aldri har befattet deg med politikk. Ja jeg må si jeg minnes alle de hyglige stunder vi har hatt sammen. Jeg var i går kveld i hjemmet dit og snakket med Martha. Du vet det var en kold dusj for henne å miste deg, men håpet på gjensynet trøster henne.»
Frifunnet Per Ole Johansen har sett spesielt på saken til den seinere så herostratisk berømte politiinspektør Knut Rød. Han organiserte deportasjonen av jødene, men ble blankt frikjent etter to runder gjennom rettsapparatet.
Det er ikke noe i Knut Røds bakgrunn som tydet på at han verken var nazist eller jødehater før 1940. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling da han forsto at dette var en måte å gjøre hurtig karriere i ordensmakten på - og fikk ansettelse som jurist og inspektør i det sterkt nazifiserte Statspolitiet fra 1941.
«(...) ryggraden i det illegale arbeidet» - Vitnene i sakene mot Rød fortalte at «han var ryggraden i det illegale arbeidet». En motstandsmann påsto at tiltalte hadde vært «den beste mann Hjemmefronten kunne ønske seg». Lagmannsretten kjøpte alle de utrolige historiene, og nå het det i begrunnelsen at «Han gikk inn i N.S. utelukkende for, dekket av medlemskapet, å kunne utføre landsgagnlig arbeide, og det har han gjort også».
- Politiet sluttet i stor grad rekkene utad. Men internt fungerte dette ikke særlig godt, og vi vet i dag at det på flere kamre i mange år etter krigen hersket isfront mellom tidligere NS-politifolk og dem som hadde stått på den andre sida, sier seniorforsker Terje Emberland ved Holocaustsenteret (HL-senteret).
Holocaustsenteret - Vi skal undersøke politiets forhold til nazimyndighetene og tysk politi som en del av et større okkupasjonshistorisk forksningsprosjekt som skal settes i gang i år, sier Emberland.
- Interessen for dette som tema er også stor på Politihøgskolen, som HL-senteret har et godt samarbeid med. Per Ole Johansen vil også være en viktig ressursperson for dette prosjektet, opplyser seniorforskeren.
