«LEAVE»-LEDER: Boris Johnson lyktes med å skaffe flertall for et brudd med EU. Foto: REUTERS / Peter Nicholls / NTB scanpix
«LEAVE»-LEDER: Boris Johnson lyktes med å skaffe flertall for et brudd med EU. Foto: REUTERS / Peter Nicholls / NTB scanpixVis mer

Brexit-Boris: Dette vil være den eneste endringen for britene

Boris Johnson mener den eneste endringen for britene vil være at de slipper å være underlagt EUs «ekstraordinære og lite transparente lovverk».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Fredag stemte britene for å forlate EU, med 52-48 i favør brudd-sida.

Nå bruker nei-general Boris Johnson det faktum at det ble et relativt knapt flertall til å argumentere for et fortsatt tett samarbeid med EU, på tross av at flertallet ønsker seg ut av unionen.

- Det var ikke et helt overveldende flertall, skriver Johnson i et innlegg i avisa Telegraph i dag.

Stakk av: En rekke medier hadde samlet seg utenfor huset til Boris Johnson i London. De fleste hadde forventet seg en uttalelse, men det kom altså ikke. I hvertfall ikke i denne omgang. Man kan høre tydelig buing i videoen. Vis mer

Jus-løsrivelse

Videre skriver han at «den eneste endringen» vil være at britene vil slippe å være underlagt EUs «ekstraordinære og lite transparente ("opaque") lovverk», og at de vil slippe å svare for EU-domstolen («hvor det ikke er noen ankemuligheter»).

EU-har signalisert at de ønsker seg et kjapt brudd med britene, men Johnson sier nå at de ikke har hastverk.

Som i alle andre EU-land har EUs ulike rettsakter i stor grad fungert som britisk lov. Advokat Jon Wessel-Aas har anslått at det er 12 000 slike forordninger som gjelder som britisk lov, og at de må erstattes med nasjonale lover for å unngå «rettslige vakuum på mange måter».

- Dette er lovgivning som gjennomsyrer hverdagen til folk, med alt fra forbrukerlovgivning til regulering av finanssektoren, sier Wessel-Aas til Dagbladet.

- De kunne ha vedtatt en lov om at disse lovene gjelder fram til de har fått erstatte dem. Men det vil nok være utelukket i den britiske politiske virkeligheten. Alt vil nå være på bordet for debatt. Det er et kjempearbeid som står foran dem, og jeg skjønner godt at Johnson nå sier de ikke har hastverk, sier han.

Lover tilgang til det indre markedet

Innvandringsmotstand, både fra flyktninger, økonomiske migranter og arbeidsinnvandrere fra EU-land, har vært viktige saker på deler av «leave»-sida. Og situasjonen for de tre millionene ikke-britiske EU-borgerne som i dag bor i Storbritannia vil nå være uviss. Men Johnson skriver at de ikke vil miste noen rettigheter, og at det samme vil gjelde for de 1,3 millioner britene som bor i EU utenfor Storbritannia.

Han lover også fortsatt frihandel og tilgang til EUs indre marked. Hvordan han kan love alt dette uten at forhandlingene med EU i det hele tatt er i gang, er uklart.

«Den norske løsningen» for tilknytning til EUs indre marked via EØS-avtalen, som blant annet tidsskriftet The Economist mener vil være den beste for britene, innebærer blant annet at vi er underlagt EFTA-domstolen, som i stor grad følger det samme regelverket som EU-domstolen. Vi tar også inn de fleste EU-direktiver som norsk lov, via inkorporering og transformering. Og vi betaler 391 millioner euro i årlig kontigent.

Boris: «Lite appetitt» for skotsk exit

I Skottland og Nord-Irland var det flertall for å bli i EU. Skottenes førsteminister Nicola Sturgeon har sagt at de vil forsøke å legge ned veto om EU-brudd, og samtidig sagt at de nå vil jobbe for å få til en ny folkeavstemming om skotsk uavhengighet fra Storbritannia. Men for at en slik avstemming skal ha folkerettslig virkning, må det være en aksept fra regjeringen i London - slik det var i 2014. Boris Johnson, den største favoritten til å overta statsministerjobben etter David Cameron, skriver på sin side i Telegraph at det er «lite appetitt» for en ny skotsk avstemming.

I Labour har britenes farvel til EU for øvrig ført til stor uro og et enormt press mot partileder Jeremy Corbyn, som søndag morgen sparket sin skyggeutenriksminister Hilary Benn.

Nå har 11 medlemmer av skyggeregeringen trukket seg. Corbyn var selv tidligere EU-motstander, og han var lite synlig i valgkampen, trass i at Labour var for å forbli i EU.