Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Brigader på skjermen

Navn: Kjell Grandhager Alder: 45 Yrke: Offiser

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han kan egentlig ingenting om ubåter og atomreaktorer, miniubåter og redningsoperasjoner på store dyp. Men like fullt møter han nå i Dagsrevyen hver kveld og uttaler seg om utviklingen i redningsarbeidet rundt atomubåten «Kursk».

Kjell Grandhagen hadde ikke rukket å flytte ut av kontoret som sjef for Krigsskolen da han som nyutnevnt sjef for Forsvarets presse- og informasjonsavdeling i full fart fikk sydd gullklaffer på skuldrene, og måtte svare for hva Forsvaret vet om dramatikken i Barentshavet.

Hæroffiseren som har gjort lynkarriere i Forsvaret har ennå ikke rukket å komme med noen programerklæring. Men vi vet hva han vil si: «Jeg handler i sjefens ånd. Jeg må vite hvordan han tenker og hvilke mål han vil nå.» Dette kalles manøverorientert tankegang og oppdragsbasert ledelse og er «overskriften» på den nye doktrinen i det norske forsvaret. Alt befal skal ha stor handlefrihet og kjenne sjefens intensjoner. Med tempo, presisjon og kløkt skal fienden utmanøvreres og lures opp i stry. Dette innpodet han sine kadetter da han var sjef for Krigsskolen, og dette tar han med seg i jobben som Forsvarets ansikt utad.

Men han har aldri opplevd mediene som fiendtlige. I tidligere jobber i Forsvaret har han fått kjeft fordi han har gått for tidlig ut med meldinger om død og dramatikk. Han synes ikke at «no news is good news». Fra «etterretningskilder i Forsvaret» får vi vite at det var Grandhagen som sørget for at vi fikk se bildene av den russiske miniubåten som ble fotografert fra forskningsfartøyet «Marjatta». Skipet som er stappfullt av avansert lytteteknikk, ligger tilfeldigvis alltid og forsker når russiske ubåter kommer sigende ut Kolafjorden og går inn i internasjonalt farvann.

Det var egentlig journalist han ville bli, 45-åringen som er født i Oslo, men som har bodd så lenge i Harstad at han regner seg som harstadværing. Grandhagen var innom både Harstad Tidende og Østlandets Blad før han søkte befalsskolen for infanteriet. Han har selvsagt gått på Krigsskolen og stabsskolen, men har også en toårig stabsskole i Paris bak seg. Her lærte han å sette pris på fransk mat, vin og kultur. Han ble rett og slett frankofil og tilbringer alle feriene i Frankrike.

Når og hvis mannskapet på «Kursk» er hentet til overflaten, levende eller døde, venter et nytt mediemaraton for Grandhagen. I løpet av høsten og vinteren skal han forklare hvorfor hver fjerde ansatte i Forsvaret må slutte og hele lokalsamfunn må dø fordi virksomheten flyttes eller legges ned.