Britene vedtok antiterrorlover

Det er klart for harde tiltak mot terror i Storbritannia etter at det britiske Parlamentet vedtok nye antiterrorlover i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det britiske Parlamentet vedtok i dag nye antiterrorlover som tillater at utlendinger fengsles uten rettssak.

Det strider mot den europeiske menneskerettskonvensjonen, men Storbritannia viser til at landet er i en «nødssituasjon». Regjeringen hevder dessuten at loven bare vil berøre en håndfull mennesker, og derfor ikke er en trussel mot borgerrettigheter.

Først etter at regjeringen gikk med på å stryke noen av de mest omstridte paragrafene, fikk det flertall. Underhuset hadde da allerede vedtatt loven. Innenriksminister David Blunkett håper at loven kan tre i kraft før jul.

Lovforslaget har vært gjenstand for voldsom kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International, og møtte også hindringer i Overhuset.

Kritikk

Endringene i loven minsker ikke kritikken fra Amnesty International.

- Når det gjelder menneskerettigheter, vekker loven fremdeles alvorlig bekymring. Ingen større forbedringer ble gjort. Flyktninger som i kke blir utvist, kan fremdeles bli holdt innesperret på ubestemt tid, sier Amnestys talskvinne, Judith Arenas, til NTB.

De liberale medlemmene av Overhuset stemte mot loven trass i endringene.

- Det er en skandaløs måte å vedta nye lover på. Men omstendighetene tatt i betraktning, er loven nå mye mindre farlig enn den var for to uker siden, hevdet de liberales talsmann, Simon Hughes i avisa The Independent.

Innrømmelser

Blunkett måtte blant annet trekke tilbake et forslag om å forby oppmuntring til religiøst hat. Forslaget ble innført for å hindre rasistiske angrep på muslimer etter terrorangrepene 11. september. Men i Overhuset var mange bekymret for virkningene på ytringsfriheten.

Regjeringen måtte også gi andre innrømmelser. Innenriksministerens rett til å fengsle mistenkte terrorister uten dom vil overvåkes av en spesialdomstol.

Overhuset begrenset også spesialfullmaktene til politiet til å gjelde kun saker som har med terror og nasjonal sikkerhet å gjøre. Politiet vil bare bli gitt adgang til kommunikasjonsdata i tilfeller der den nasjonale sikkerheten er truet.

Fra før har regjeringen lovt at virkningene av antiterrorlovgivningen skal gjennomgås etter to år.

Fornøyd

Trass i endringene, ga innenriksminister David Blunkett inntrykk av å være fornøyd med å få loven vedtatt.

- Vi er veldig fornøyd og tror fullt og helt at denne loven gjør det tryggere å leve i Storbritannia, uttalte en talsmann for Blunkett. Det var de konservative som til slutt hjalp regjeringen å få flertall i Overhuset.

(NTB)