Britisk holocaust-fond

LONDON (NTB): Den britiske regjeringen har åpnet et fond for holocaust-ofre som ble ranet for verdier av nazistene under krigen. Så langt er Storbritannia og USA de eneste bidragsyterne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Av ANNE MARIT SLETTEN, NTB

Det var Storbritannias utenriksminister Robin Cook som offentliggjorde dannelsen av fondet under åpningen av den internasjonale nazigull-konferansen i London i dag. Ifølge Cook har flere land gitt utrykk for at de vil bidra til fondet. Norge er ikke blant disse.

- Det er en diskusjon vi får ta når vi kommer hjem, sier Norges delegasjonsleder, spesialrådgiver Hans Olav Østgaard fra Justisdepartementet. Heller ikke Berit Reisel, som er med som observatør for Det Mosaiske Trossamfund, vil si sin mening om saken ennå.

25 millioner dollar

Storbritannis donasjon er på drøye ti millioner kroner. USAs regjering følger opp med en donasjon på rundt 28 millioner kroner som etter hvert skal økes til opp mot 175 millioner kroner.

- Vi har bestemt oss for å gjøre dette, på grunn av opplysningene som nylig er kommet om opprinnelsen til gullet i Trepartikommisjonen, og på grunn av våre egne handlinger og mangel på handlinger etter krigen. Men, også med tanke på de akutte behovene til alle de overlevende etter holocaust som har fått liten eller ingen kompensasjon, sa Stuart Eizenstadt, viseutenriksminister i den amerikanske regjeringen.

Denne innrømmelsen kommer samme dag som britiske aviser avslørte at USA smeltet om gull som ble tatt fra holocaust-ofre og sendte det tilbake til de europeiske sentralbankene etter krigen.

Ingen krav

Trepartikommisjonen som består av Frankrike, Storbritannia og USA har forvaltet det stjålne gullet siden slutten av andre verdenskrig. De sitter fremdeles på fem og et halvt tonn gull, verdt rundt 350 millioner kroner. Det er nylig blitt kjent at gull tatt fra holocaust-ofre også hadde funnet veien til kommisjonen. I alt 15 land gjør nå krav på dette, men de har fått sterke oppfordringer om å donere verdiene til det nyopprettede fondet.

- Vårt gull har ikke vært involvert i dette så langt vi vet, sier Østgaard. Norges primære rolle på konferansen blir å redegjøre for arbeidet som er gjort hjemme.

- Vi er kommet langt med spørsmålene, og det er stor interesse for utredningen vi har med oss, sier han.

Åpne arkivene

I alt 41 land er samlet til nazigull-konferansen i London. I sin åpningstale oppfordret utenriksminister Robin Cook til åpenhet, med klar adresse til de land som fremdeles ikke har åpnet sine arkiver. Det knytter seg størst interesse til Russlands og Vatikanstatens arkiver. I tillegg kommer kravene om at også Trepartikommisjonen skal offentliggjøre sine arkiver. USA, som er medlem av kommisjonen, tok til orde for dette i dag, og fikk støtte fra Sverige.

Nettopp åpning av arkivene er Berit Reisels største forhåpning til konferansen.

- De fleste sier de er villige til å åpne arkivene sine nå. Til og med Vatikanstaten vil snart bli nødt til å åpne sine arkiver, og det vil ha enormt stor betydning. Det blir ikke pent det vi kommer til å få se, sier hun.

Konferansen har ingen beslutningsmyndighet, men Reisel håper delegatene reiser fra London med en felles erklæring om at man skal fortsette å lete etter sannheten.

- Uansett skriver vi nå historie, sier hun.

LYTTER: Storbritannias utenriksminister Robin Cook (til høyre) og USAs viseutenriksminister Stuart Eizenstadt, lytter til lederen av Holocaust Education Trust, lord Janner, under åpningen av nazigull-konferansen i London. De to landene bidrar nå til et eget fond for holocaust-ofrene.