FÅR 12,2 MILLIONER: Britiske John Knight (54) tjener nesten like mye som konsernsjef Helge Lund. Foto: Trond Isaksen/Statoil ASA
FÅR 12,2 MILLIONER: Britiske John Knight (54) tjener nesten like mye som konsernsjef Helge Lund. Foto: Trond Isaksen/Statoil ASAVis mer

Britiske John (54) jobber for Statoil - får 12,2 mill. i lønn

Er blant dem som ikke kommer opp på skattelistene. Se lista over lederlønningene i statlige- og delstatlige selskap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Dagbladet har gått gjennom årsrapportene til de største selskapene med statlig eierskap, der de aller fleste oppgir hva konsernledelsen får utbetalt. Tallene er deretter sammenliknet med tallene fra skattelistene.

Statoil-sjef Helge Lund og Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas er blant dem som tjener aller mest.

Ifølge årsrapporten fikk Lund 13,8 millioner kroner utbetalt i samlede godtgjørelser i 2012, mens skattelistene gir han en inntekt på 14,3 millioner. Baksaas fikk ifølge årsrapporten til Telenor 10,7 millioner kroner, mens skattelistene gir han en inntekt på 12,2 millioner kroner. Lund hevet hele 3,3 millioner i bonus.

Begge hadde ifølge årsrapportene en millionøkning fra 2011 til 2012: Lund gikk opp 1,6 millioner og Baksaas 1,4 millioner.

Til sammenlikning hadde daværende statsminister Jens Stoltenberg 1,4 millioner i lønn i 2012. Altså like mye som Baksaas' lønnsøkning.

Tar nesten igjen sjefene Mens de fleste i toppledelsen i både Statoil og Telenor tjener mellom rundt én til seks millioner kroner i samlede godtgjørelser, er det enkelte som nesten tar igjen konsernsjefene.

Spesielt britiske John Knight (54) i Statoil peker seg ut. Han tjener 12,2 millioner kroner i sin stilling som konserndirektør for global strategi og forretningsutvikling. I Houston finner vi amerikanske William Maloney (58). Han får totalt 9,4 millioner kroner som konserndirektør med ansvar for utvikling og produksjon i Nord-Amerika.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De er rekruttert i et annet marked enn de norske konserndirektørene. Vi måtte legge til rette for å være konkurransedyktige i rekrutteringsmarkedet de er en del av, sier informasjonsdirektør Jannik Lindbæk jr. til Dagbladet.

- Det er nok mulig å finne eksempler på høyere godtgjørelser i henholdsvis London og Houston. Vi er nok ikke lønnsledende, og slik skal det være, sier han.

600 000 unna sjefen I Telenor er det også til utlandet vi må se for å finne de som kjemper med Baksaas i lønnstoppen. For konserndirektør og Asia-sjef Sigve Brekke får utbetalt hele 10,1 millioner kroner - altså bare 600 000 kroner unna Telenor-toppsjefen.

Bare 2,9 av de over 10 millionene får han i fastlønn. Han får nemlig 5,1 millioner i «andre ytelser» blant annet på grunn av hans internasjonale toppjobb. Brekke fikk også 1,1 millioner i bonus.

FIKK SUPERBONUS: Statoil-sjef Helgelund fikk 3,3 millioner i bonus i 2012. Ifølge Statoils årsrapport fikk han totalt 13,8 millioner i samlede godtgjørelser, mens skattelistene gir han en inntekt på 14,3 millioner kroner.  Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
FIKK SUPERBONUS: Statoil-sjef Helgelund fikk 3,3 millioner i bonus i 2012. Ifølge Statoils årsrapport fikk han totalt 13,8 millioner i samlede godtgjørelser, mens skattelistene gir han en inntekt på 14,3 millioner kroner. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

Selv om den rødgrønne regjeringen i åtte år har forsøkt å få bukt med høye lederlønninger og gullkantede bonus- og pensjonsavtaler i statlige selskap, har ikke alt gått rette veien for Giske & co.

Refset bonusordning I et brev sendt til oppdrettsselskapet Cermaq mandag denne uka går den nå avgåtte nærings- og handelsministeren hardt ut mot en bonusordning. I juli i år ble det nemlig kjent at de seks toppsjefene i selskapet hadde fått en bonus på tilsammen sju millioner kroner i forbindelse med salg av fôrvirksomheten Ewos.

I brevet skriver Giske at han er «lite tilfreds med at staten ikke ble orientert om bonusordningen før eller etter at de aktuelle bonusavtalene ble inngått i mai 2013», og at avtalene helt klart går utover «de synspunktene som vi som største aksjonær har gitt uttrykk for».

Cermaq-styret vedtok lederlønnserklæringen allerede i mars, altså flere måneder før ekstrabonusen kom på plass. Likevel ble ikke erklæringen oppdatert med den nye bonusen under generalforsamlingen. Konsernsjef Jon Hindar har sagt til Finansavisen at de ba sin juridiske rådgiver om det var nødvendig.

- Vi fikk rådet at det var det ikke, og at det var mer naturlig å inkludere det i neste års lederlønnserklæring, sa konsernsjef Jon Hindar til Finansavisen.

Han avviser at bonusdetaljen ble forsøkt holdt skjult for aksjonærene.

- Vi har aldri hatt ønske om å holde noe skjult for generalforsamlingen. Spørsmålet er snarere hva som er formelt korrekt framferd, mener Hindar.

HEFTIG LØNNSØKNING: Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas fikk en lønnsøkning tilsvarende det daværende statsminister Jens Stoltenberg tjente i 2012. Her hilser de under Kontaktkonferansen på Grand hotel i Oslo i år. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
HEFTIG LØNNSØKNING: Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas fikk en lønnsøkning tilsvarende det daværende statsminister Jens Stoltenberg tjente i 2012. Her hilser de under Kontaktkonferansen på Grand hotel i Oslo i år. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer