Trump bør snarest innse at verken Cuba eller resten av Latin-Amerika er USAs «bakgård» som i gamle dager. For Cubas historie som selvstendig nasjon er en historie om et konfliktfullt naboskap med stormakten noen nautiske mil lenger nord. Striden med «imperiet» er en sentral del av det revolusjonære regimets identitet. Da det cubanske kommunistpartiet i 2011 fornyet den sosialistiske modellen, var det for å sikre nasjonal uavhengighet, het det. Og «Revolusjonen» – det revolusjonære regimet og ettpartistaten – er det strategiske våpenet for å sikre nasjonal selvstendighet og revolusjonens resultater, konkluderte partikongressen. I både Fidel og Raúls fortelling er det en klar og tydelig linje fra nasjonalhelten José Martí og hans kamp mot kolonimakten Spania til nåtidas kamp for å bevare Cubas uavhengighet,

De første årene av uavhengighet var preget av store forskjeller, sosial uro og USA-vennlige regjeringer. I realiteten var Cuba politisk og økonomisk styrt av USAs interesser i de første tiårene på 1900-tallet. Korrupte regimer, enorme forskjeller og brutal undertrykkelse var bakteppet for revolusjonen i 1959, slik Fidel Castro også gjør rede for i sin forsvarstale «Historien vil frikjenne meg».