- Broren min reddet meg

I går var Merat Behzadzadeh med på å begrave ti familiemedlemmer. Selv ble han gravd uskadd ut av ruinene etter at soverommet raste sammen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg lå på rom sammen med moren og faren min, mens broren min oppholdt seg i et annet rom som ikke ble så skadd. Jeg hørte noen komme og ropte og skrek på hjelp. Heldigvis hørte broren min meg, slik at han og noen naboer fikk reddet meg. Da begynte vi å grave etter moren, faren og søsteren min. Mamma og pappa fant vi omkommet, men søsteren min på 42 år leter vi etter ennå, sier han trist. Utrolig nok kom han seg så godt som uskadd fra den forferdelige opplevelsen.

Faren syk

Norsk-iraneren, som er bosatt på Sotra, dro forrige søndag til Iran fordi faren var blitt syk. Fredag morgen klokka halv seks ble Merat Behzadzadeh (39) vekket av et voldsomt brak etterfulgt av morens skrik. Sekunder seinere var alt stille og han lå levende begravd i ruinene av barndomshjemmet i Bam.

- Fikk puste

- Da taket raste sammen, var jeg helt begravd, ute av stand til å bevege meg. Heldigvis hadde jeg en arm foran munnen slik at jeg fikk pustet litt, sier Merat til Dagbladet.

Det er gått nesten tre døgn siden jordskjelvet jevnet den iranske byen med jorda, men inntrykkene fra katastrofen er fortsatt sterke.

- Det var helt forferdelig å ligge der. Jeg tenkte på døden og på hvordan det var gått med resten av familien min, forteller han.

Slik lå overingeniøren i over tre timer før broren hans reddet ham ut av ruinene.

Ikke første skjelv

- Jeg føler meg bare banket opp i muskulaturen og har litt vondt i den ene armen. Det er helt utrolig at jeg klarte meg så bra. Jeg har opplevd jordskjelv tidligere, men aldri på den måten. Vi hadde ikke mer enn to sekunder på å reagere og selv om vi hadde vært våkne, hadde vi nok ikke klart å redde oss, sier han.

Nå er han i byen Kerman, 20 mil fra Bam, der to av søstrene hans bor.

- I Bam er alt ruiner, og det finnes knapt et hus det går an å bo i. Men vi reiser inn dit hver dag for å lete etter søsteren min. Vi fant henne ikke der hun pleide å sove, men hun pleide å stå opp tidlig og kan ha dratt et annet sted, sier han.

Neste søndag reiser han hjem igjen til Norge, og døtrene Sara på tolv år og Mitra på snart ti år.

Holdt hemmelig

Merat deler daglig ansvar for jentene med ekskona Siw Merethe Behzadzadeh.

- Jeg så fra jordskjelvet på TV fredag, og skjønte med en gang at det var alvorlig. Det var forferdelig å ikke vite hvordan det sto til med ham. Jeg prøvde å holde det skjult for barna i starten, men til slutt ble jeg nødt til å forberede dem på at han kanskje ikke skulle komme tilbake, forteller hun til Dagbladet.

- Hvordan vil du beskrive Merat?

- Han er sterk, omsorgsfull, snarrådig, og heltemodig.

- Vi har kjent hverandre siden 1988, og vi giftet oss i 1992. Vi ble skilt i 1998, men vi har fortsatt et godt vennskap. Vi har delt barneomsorg, og de bor hos meg og ham annenhver uke.

Nå gleder både hun og døtrene seg til at Merat skal komme hjem.

HÅPET SVINNER: Redningsarbeiderne kjemper en vanvittig kamp mot tida for om mulig å finne flere overlevende i ruinene. Denne lille gutten ble funnet død sammen med sine døde foreldre i går.
SØKER I RUINENE: En australsk redningsarbeider med hund leter ennå i ruinene i Bam.
PÅ BESØK: Norsk-iraneren, som er bosatt på Sotra, dro forrige søndag til Iran fordi faren var blitt syk. Fredag morgen klokka halv seks ble Merat Behzadzadeh (39) vekket av et voldsomt brak. Sekunder seinere var alt stille og han lå levende begravd i ruinene av barndomshjemmet i Bam.