Brudd for Nobel-paret

Nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser skal skille lag privat.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det skriver Adresseavisa.

Ekteparet har vært gift siden studiedagene, og vant i 2014 nobelprisen i medisin for sin forskning på gitterceller i hjernen, som har betydning for vår stedlige orientering.

- Dette er ikke noe vi har lyst til å dele med folk, men vi vet at ryktene går. Derfor er det viktig å si tydelig ifra til alle at dette ikke vil få negative følger for senteret. Isolert sett er dette en privatsak, men vi ønsker å berolige alle som føler utrygghet for instituttet, sier May-Britt Moser til Adressa.

Forskningsmiljøet de leder i Trondheim er bygd ut til å telle 120 personer.

May-Britt Moser sier at selv om ekteparet går hvert til sitt privat, vil de fortsette det profesjonelle samarbeidet.

- Det er utenkelig å forlate instituttet i en så viktig fase, sier Edvard Moser.

Ekteparet bekrefter overfor Adresseavisa at de hadde tatt ut separasjon allerede da de fikk beskjed om at de ville vinne nobelprisen, i oktober 2014.

Hjernens GPS Ekteparet Moser får Nobelprisen for deres oppdagelser av celler som utgjør et slags «indre GPS» i hjernen som gjør det mulig å orientere seg i rommet. Deres arbeid har vist hvordan en avansert intellektuell prosess utføres av hjernes nerveceller, skrev NTNU da paret fikk prisen.

I eksperimenter med rotter oppdaget de spesielle hjerneceller som gjør dem i stand til å ha presis stedssans.

«Hvordan vet vi hvor vi er? Hvordan kan vi finne veien fra ett sted til et annet? Og hvordan kan vi lagre denne informasjonen slik at vi finner den umiddelbart? Disse årets vinnere har funnet et posisjoneringssystem, en «indre GPS» i hjernen som gjør det mulig å orientere seg i rommet og viser en basis på cellenivå for høyere kognitive funksjoner.» Det skrev juryen i begrunnelsen for tildelingen.

Fikk en stilling hver Moser-ekteparet havnet ved NTNU kort tid etter at de var ferdige med doktorgraden, da de i utgangspunktet søkte på én stilling, fortalte de i et intervju med Dagbladet i desember 2014:

- Plutselig ble vi kalt inn til intervju, og tenkte «what!?». Det var én stilling, vi sa vi ikke kunne ta bare én. Vi brukte det som en unnskyldning, vi ville jo til utlandet. Men de sa «okei, da får dere en stilling hver». Vi svarte med at vi trengte areal, plass til utstyr og dyra våre. De sa ja til alt. Det var lykke.

- Visste dere at dere ville jobbe sammen som et team?

- På det tidspunktet hadde vi allerede samarbeidet i ti år. Da vi studerte psykologi var vi interesserte i det samme: nemlig å finne ut hvordan den kognitive aktiviteten, tenkning, planlegging - hvordan det oppsto i hjernen. Vi følte det var mye som manglet, det var ikke noe vi leste om - så vi ønsket å finne ut av det selv. Vi hadde et felles ønske om det, sier Edvard.

- Har det vært vanskelig å være både kolleger og kjærester?

- Alt går opp og ned i verden, men det som er en styrke for oss er at vi har kunnet diskutere, tenke og snakke fritt og spontant om forskningen og hvor vi står og hvor vi går videre. Det er store fordeler, sa de til Dagbladet i 2014.