Brudd i lønnsoppgjøret

Siste runde av årets lønnsforhandlinger i staten endte overraskende med brudd i kveld.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det ser ut som om statsråd Morten Andreas Meyer (H) allerede er i gang med sin varslede omkamp etter at han måtte gi seg på flere krav i hovedoppgjøret, sier Morten Øye som er leder i LO Stat til LOnytt.

Bruddet i andre fase av tariffoppgjøret for de statsansatte, det såkalte justeringsoppgjøret, omfatter alle de fire arbeidstakerorganisasjonene: LO, YS, UHO og Akademikerne.

Ifølge LO er det første gang at justeringsforhandlingene ender med brudd.

- Med dette bruddet har vi sagt klart fra ta vi er villig til å ta den omkampen som Meyer legger opp til, sier Øye.

Det er ikke streikerett i justeringsoppgjøret. Det betyr at striden overføres til avdømming statens lønnsutvalg. Resultatet av en slik behandling vil først være klar tidlig i høst.

Samtlige av arbeidstakerorganisasjonene forklarer bruddet med at statens forhandlere trakk fram krav fra hovedoppgjøret tidligere i vår. Spesielt provoserte statens krav om å sette av 2,9 millioner kroner for å utjevne lønnsforskjeller som har oppstått som en følge av omorganiseringene i staten.

- Helt uakseptabelt. Dette er kostnader staten selv må stå for, sier forhandlingsleder Tore E. Kvalheim i YS Stat.

LO Stats leder Morten Øye er helt enig:

- Det er oppsiktsvekkende at staten på denne måten forsøker å velte kostnadene for omstilling over på de ansatte, sier han.

- Slike kostnader ved omorganisering kan ikke tas av en allerede svært liten justeringspott, sier forhandlingsleder i UHO-Stat, Arne Johannessen.

Også Akademikerne beklager bruddet, men av andre grunner. Akademikerne var det eneste forbundet som ønsket å fortsette forhandlingene mer enn ett døgn på overtid. Det strandet fordi staten krevde at alle parter skulle forhandle videre.

- Vi hadde fått gjennomslag for viktige krav. Derfor beklager vi bruddet, sier Per Egenes som er forhandlingsleder for Akademikerne Stat.

Akademikerne var også misfornøyde med statens pott-krav, men ville forhandle videre etter å ha fått gjennomslag for krav om lønnsopprykk for professorer, vitenskapelige ansatte og en rekke saksbehandler- og lederstillinger.

Omstillingene i Forsvaret var en annen årsak til bruddet. Statens krav om å innføre nye lønnsplaner og stillingskoder ble blankt avvist av arbeidstakerorganisasjonene.

- Dersom Forsvaret har behov for å endre sitt lønnssystem, så burde dette arbeidet ha startet i Forsvaret i samarbeid med befalets organisasjoner. Det er oppsiktsvekkende at Forsvaret prøver å omgå de ansatte på denne måten, sier en provosert Morten Øye i LO Stat.

- Det er fullt mulig å modernisere Forsvaret uten å rasere opparbeidede rettigheter, sier Tore E. Kvalheim i YS Stat.

UHO-Stat mener dessuten at retningen fra hovedoppgjøret ikke ble fulgt opp i justeringen.

- Det ble ikke gitt noe på de lønnsrammene vi ønsket for å løfte våre grupper videre, sier deres forhandlingsleder Johannessen.

Alle de lokale forhandlingene blir utsatt som en følge av at de sentrale justeringsforhandlingene ikke kom i mål.

(NTB)