Bruk og vern

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Flere av våre nasjonale klenodier slites ned av publikum. I Borgund stavkirke tråkker folk ned dørstokken, på Steinviksholmen i Trondheimsfjorden løsner fugene etter at folk har begynt å strømme til operaen som oppføres der hver sommer. Slik opplever vi det paradoks at kulturinteressen blir kulturarvens verste fiende.
  • Nå er dette neppe noe særnorsk fenomen. Ruinene etter grekere og romere er blitt store turistattraksjoner, og utsettes naturligvis for enorm slitasje. Men nettopp ved at publikum strømmer til, genereres det penger til vedlikehold. Vi kan ikke skjønne annet enn at det bør la seg gjøre å kombinere vern med bruk i slike situasjoner. Utgangspunktet må være at mest mulig av kulturarven er tilgjengelig for publikum. Men selvsagt må det skje på en slik måte at minnene ikke brytes ned. Bare da kan de også beholde sin tiltrekningskraft og kulturelle betydning.