Emely (12) døde: Det ufattelige skjedde

- Det er fritt fram for skolene å velge strategier for å jobbe for et godt skolemiljø, og for å forebygge og stoppe mobbing. Det fører til at mange skoler bruker tiltak som ikke har dokumentert effekt, sier professor i psykologi, Charlotte Reedtz, ved Universitetet i Tromsø.

Ifølge NTNU Samfunnsforskning mobbes 58 000 barn i grunnskolen, viser en beregning de har gjort for Dagbladet. En rekke kommuner og skoler har valgt å sette i gang forebyggende programmer mot mobbing.

- Problemet er at skolene bruker millioner av kroner på programmer som ikke har dokumentert effekt, fortsetter hun.

Reedtz er redaktør i tidsskriftet Ungsinn. Her gjengis vitenskapelige kunnskapsoppsummeringer fra forskere om tiltak som skal styrke barn og unges helse, inkludert antimobbeprogrammer. Det er på denne bakgrunn Reedtz uttaler seg.

Hardt ut mot «mobbebrev»

- Anbefaler ikke

Reedtz er frustrert over at Utdanningsdirektoratet ikke aktivt anbefaler de skoleprogrammene som har best dokumentert effekt. Hun sier myndighetene bruker store ressurser på forskning som skal dokumentere hvilke programmer som har effekt. Derfor er hun fortvilet over at denne kunnskapen ikke brukes.

Utdanningsdirektoratet er forelagt kritikken, og svarer ved å bekrefte at det er opp til kommuner og skoler hva de velger å bruke.

Se utvidet svar lenger ned i saken.

Det finnes en rekke skoleprogrammer på markedet, dels fra private aktører og dels fra offentlige institutter.

Se hvilke som Ungsinn dokumenterer at virker – i faktaramme.

- Enkelte godt dokumenterte programmer, som eksisterte tidligere, er for eksempel nedlagt som følge av manglende finansiering fra myndighetene, forteller hun, og viser blant annet til programmet Respekt.

Reedtz legger til:

- Jeg synes det er galt at skolene fritt skal velge antimobbeprogrammer, uavhengig av om de er virksomme eller ikke. Skolene burde stimuleres til å bruke programmer som har dokumentert effekt (evidens).

Sint på Udir

- Må vite at antimobbeopplegg virker

- Utdanningsdirektoratet har i stedet for å anbefale virksomme programmer heller valgt å satse på tiltak vi ikke vet effektene av. På Utdanningsdirektoratets nettsider om skolemiljø nevnes ikke engang de virksomme programmene som finnes for skoler, sier Reedtz.

- For å øke skolenes kompetanse, beskriver direktoratet tre tilnærminger som vi ikke vet noe om effekten av, påpeker hun.

Reedze forteller at Ungsinn jobber med en kunnskapsoppsummering om Læringsmiljøprosjektet, som er en av de tre strategiene Utdanningsdirektoratet nevner.

- Det foreligger ingen effektstudier av Læringsmiljøprosjektet. Dermed kan programmet havne på et lavt evidensnivå.

- Ikke bare skolen

Reedtz sier dette ikke bare er et problem i skolen, men også på andre områder der man ønsker å forebygge uheldig utvikling hos barn og unge, både i barnevernet, rusforebyggende sektor og forebygging av atferdsvansker.

- Innen enkelte tjenester bruker man til og med programmer som det er vitenskapelig bevist at ikke virker, sier hun.

Ifølge Reedtz er forebygging den eneste strategien som kan bidra til at du ikke får stygge mobbesaker, som Emely-saken. Dagbladet dokumenterte i mai hva som skjedde med 12 år gamle Emely som tok sitt eget liv, etter det hun mener var omfattende mobbing.

- Godt psykososialt miljø på norske skoler vil være resultatet av langsiktig og systematisk arbeid, mener Reedtz.

Hun påpeker også at skolene «i liten grad evaluerer enkelttiltakene og aktivitetsplaner som settes inn i enkeltsaker med mobbing». Dette er hun oppgitt over.

Reedtz mener at kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) må identifisere det Reedtz kaller «kunnskapshullene» i skolen når det gjelder implementering av tiltak og programmer mot mobbing og for å fremme godt psykososialt miljø.

- Hva virker mot mobbing?

- Flere programmer virker. Fellestrekk ved disse er fokus på god klasseledelse, tydelige forventninger om god oppførsel, trygge og tilstedeværende voksne, kjente regler og grenser og godt samarbeid mellom ansatte på skolen og foreldre/foresatte, svarer hun.

- Opp til skolene

- Hvordan det forebyggende arbeidet konkret skal skje, og om den enkelte skole for eksempel vil bruke antimobbeprogrammer til dette, er opp til hver enkelt skole, sier avdelingsdirektør Atle Teksum i Utdanningsdirektoratet.

Han viser til at kommuner og fylkeskommuner skal sikre at lover og forskrifter følges, og at hver enkelt skole forebygger brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø.

Teksum viser videre til at Utdanningsdirektoratet har utviklet støtte til kompetanseutvikling i barnehage og skole, blant annet støtte til arbeid med trygt og godt barnehage- og skolemiljø, inkludering, støtte til profesjonelt arbeid med krenkelser og mobbing, og til hva skolen kan gjøre hvis en elev ikke har det trygt og godt på skolen samt verktøyer for vurdere kvalitet i barnehage og skole.

- Denne støtten er fritt tilgjengelig å bruke, sier han, og fortsetter:

- Vi har nylig levert en utredning om antimobbe- og læringsmiljøprogram.

Her er kvaliteten på programmene ikke vurdert, men Teksum sier:

- I utredningen argumenterer vi for at det er barnehage- og skoleeier som har ansvar for kvalitetsutvikling.

MENINGER

Loven virker ikke

.