SJEKKES: En mann sjekkes i Nangarhar. Afghanistan er i ferd med å bli gitt opp som politisk prosjekt. Foto: Xinhua/Rahman Safi/Scanpix
SJEKKES: En mann sjekkes i Nangarhar. Afghanistan er i ferd med å bli gitt opp som politisk prosjekt. Foto: Xinhua/Rahman Safi/ScanpixVis mer

Bruker penger i Afghanistan for å bli kvitt flyktningene

Den egentlige begrunnelsen for vår militære innsats i Afghanistan er i endring. Det viktigste nå er å ha et litt trygt sted å sende flyktninger tilbake til.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er lenge siden hensikten med det NATO-ledete oppdraget i Afghanistan var å bygge demokrati og sikre kvinners rettigheter. Men korrupsjon, Afghanistans innebygde strukturelle motsetninger, og Talibans og Den islamske statens framgang på slagmarken, gjør at den USA-ledete alliansens oppgave nå er å drive skadebegrensing, og trene og støtte de afghanske regjeringsstyrkene i deres kamp for å holde Taliban fra livet.

Gigantisk pengesluk - Det er riktig at det å beholde sikre soner i Afghanistan som et sted å sende tilbake flyktninger er et stadig viktigre argument for å opprettholde den militære innsatsen i Afghanistan, sier Kristian Berg Harpviken, direktør ved Fredsforskingsinstituttet i Oslo (PRIO).

- Men det er en annen grunn som også teller litt, og det er NATO-solidariteten, sier Harpviken, som har viet store deler av sin forskerkarriære til å forstå Afghanistan, og er vår fremste Afghanistan-kjenner.

Afghanistan har vist seg å være et verkende sår som ikke vil gro av seg selv. Og det vil i hvert fall ikke gro med hjelp av «gode hjelpere» som USA, som har brukt 686 milliarder dollar på sitt afghanske eventyr, og Norge som også har brukt flere milliarder kroner, men som etter å ha trappet ned sin militære deltakelse ned til et minimum i år bare bruker 196 millioner kroner gjennom forsvarsbudsjettet. I tillegg er Afghanistan Norges største bistandsland, og mottar i år 757. 8 millioner kroner fra Norad. Soldater fra 41 land har bidratt i Afghanistan.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Landet som er gitt opp Men forsøkene på å bygge fred og stabilitet er i ferd med å bli gitt opp. I fjor var det meningen at USA skulle trekke sine tropper ut av Afghanistan, men sikkerhetssituasjonen i landet gjorde det umulig. Uten utenlandsk tilstedeværelse vil trolig den afghanske regjeringshæren falle sammen av seg selv. Det er begrunnelsen for at også Norge så langt har valgt å fortsette og ha en liten styrke i Afghanistan, for å trene og støtte den afghanske regjeringshæren.

På NATOs utenriksministermøte mandag og tirsdag til uka vil Afghanistan igjen stå på dagsorden. De europeiske medlemslandene vil bli bedt om å forlenge sine engasjementer. I Norge diskuterer man også dette, men Forsvarsdepertementet vil ikke si noe om sine vurderinger før en beslutning er tatt.

Men flyktningstrømmen gjennom Europa er igjen i ferd med å gjøre Afghanistan viktig. Ikke fordi noen tror det vil bli fred der, men fordi opp til 40 prosent av asylsøkerne som har kommet til Tyskland er afghanere. Det samme er tilfellet i Norge. Flesteparten av de asylsøkerne som har kommet til Norge fra Russland er afghanere. Afghanerne selv er også i ferd med å gi opp landet. Mange av dem som hekter seg på flyktningstrømmen gjennom Europa er folk fra middelklassen som ikke lenger ser noen framtid i det skadeskutte landet, skriver blant annet Der Spiegel.

Afghanere skal tilbake Dermed er Afghanistan på den politiske dagsorden igjen, fordi Europa trenger stabile steder i Afghanistan der det er mulig å sende tilbake asylsøkere. Sikkertssituasjonen må være sånn at de kan sendes tilbake. Den tyske innenriksministeren Thomas de Maiziere har eksplisitt sagt at landet ønsker å sende tilbake afghanske asylsøkere. Og når det gjelder Norge er ønsket det samme. I UDIs skriv til flyktninger som er i Russland og vil til Norge, nevnes afghanere spesielt som en gruppe som vil ha en vanskelig asyl-sak i Norge. Europa sier kort sagt til afghanerne, at her kan de ikke regne med å få politisk asyl. Om Norges interesser, og muligheten for å sende asylsøkere tilbake til Afghanistan, mener Harpviken.

- Det er klart at fortsatt militær støtte til Afghanistan vil gjøre det lettere å ha en dialog med afghanske myndigheter for å kunne sende flyktninger tilbake, sier Harpviken.