<b>SNUBLESTEINER: </b>Disse ligger i Erling Skakkesgate 53 i Trondheim, der Abel Lazar Bernstein bodde før han ble drept av tyskerne. Foto: Simen Trovatten Grønflaten
SNUBLESTEINER: Disse ligger i Erling Skakkesgate 53 i Trondheim, der Abel Lazar Bernstein bodde før han ble drept av tyskerne. Foto: Simen Trovatten GrønflatenVis mer

Brukte frigjøringsdagen på å pusse snublesteiner til minne om norske jøder som ble deportert

- Fortjener oppmerksomhet hver eneste dag.

(Dagbladet): I 22 land i Europa kan man komme over små kvadratiske messingplater med inskripsjoner.

Steinene ligger utenfor steder der jøder eller andre ofre for nazismen bodde fram til de ble deportert og drept.

8. mai vaiet flaggene for den norske frigjøringsdagen etter andre verdenskrig. Erik Lundhaug (42) tok med seg Simen Trovatten Grønflaten, Ståle Vandvik, Jørund Andreas Kjærem og Lars Trovatten Grønflaten og pusset snublesteiner i Trondheim.

- 9. november ville vært en naturlig dag, men siden vi har snø og strøsand her i landet, fant jeg ut at 8. mai ville være en bra dag for en pusserunde. Så nå er de igjen synlige, og teksten lesbar for alle som stopper opp og lurer på hva det er for noe rart i fortauet foran dem, sier Lundhaug til Dagbladet om valget av dag.

Holocaust i nabolaget

Den tyske kunstneren Gunter Demnig står bak prosjeket, som ble påbegynt i 1993. Han lot seg inspirere av et sitat i Talmud; «Et menneske er ikke glemt, før dets navn er glemt», og ville at steinene skulle bidra til at folk oppdaget at Holocaust også fant sted i deres eget nabolag .

Lundhaug har fulgt Stolperstein-prosjektet i flere år. Han liker hvordan det på en enkel måte knytter faktiske skjebner og navn til en historie som lett blir stor og uhåndterlig.

- Snublesteinene er så små, men hver og en representerer en skjebne som fortjener oppmerksomhet hver eneste dag de passeres.

Han håper at folk tar seg tid til å lese navnene, og benytte dem som et utgangspunkt til å lære mer om denne delen av norsk og europeisk historie.


            FAMILIE: Søsknene Sigurd og Lilly Dvoretsky og moren Marie ble deportert i 1943. Kvinnene ble sendt direkte til gasskammeret og drept ved ankomst, mens broren Sigurd ble tatt ut til tvangsarbeid og døde 7. januar 1944. Alt ifølge Snublestein.no. Foto: Simen Trovatten Grønflaten
FAMILIE: Søsknene Sigurd og Lilly Dvoretsky og moren Marie ble deportert i 1943. Kvinnene ble sendt direkte til gasskammeret og drept ved ankomst, mens broren Sigurd ble tatt ut til tvangsarbeid og døde 7. januar 1944. Alt ifølge Snublestein.no. Foto: Simen Trovatten Grønflaten Vis mer

Kommer 50 nye til høsten

En av steinene de pusset var den til Abel Lazar Bernstein. Han ble arrestert i januar 1942, angivelig for å høre på britisk radio, og kort etter dømt til døden for å ha «spredt propaganda for en fiendtlig makt», ifølge den offisielle Stolpersteine-siden, som drives av Jødisk museum i Oslo og Trondheim.

Jødisk museum i Oslo opplyser at det til nå er lagt ut 425 snublesteiner i Norge. Til høsten vil det legges ut ytterligere 50 steiner, både i større byer som Trondheim og Oslo, og mindre steder i Østfold og Hordaland. Nøyaktig når og hvor legges ut etter hvert på nettsidene til museet.

Tallet på antall jøder som ble deportert fra Norge er nå oppjustert til 773, etter opptellingen i Bjarte Brulands forskningsbaserte bok «Holocaust i Norge».

Bare 34 kom levende fra det.

KAOTISK: Etter at tyskerne overga seg, og vendte snuta hjem, ble det tilnærmet kaotisk stemning i Oslos gater. Alt av tyske skilt og nazipropaganda skulle vekk. Video: NTB Scanpix Vis mer

Ble tagget på tidligere

Dagbladet har tidligere omtalt snublesteinene, blant annet da et par i Brugata i Oslo ble tagget på. Allerede dagen etter det ble omtalt, fikk en av etterkommerne som hadde reagert en lapp fra en angrende synder, som beklaget, og sa han eller hun ikke visste betydningen av dem.

«Det var ikke ment å bli slik. Dette rettferdiggjør det ikke, men vil beklage hva jeg gjorde. Nattesynet og min uvitenhet gjorde at jeg skrev på deres kjæres minnesmerker, og det var vondt å se. Jeg ville aldri gjort det om jeg visste hva det betydde. Beklager igjen. Med all respekt», skrev den ukjente taggeren den gangen.