I dag er det hundre år siden det som skulle bli til en internasjonal kvinnedag ble markert for aller første gang, på et massemøte for kvinnelig stemmerett i New York. Enorme framskritt er oppnådd siden den gang. Kvinnebevegelsen, i all sin mangfoldighet, er utvilsomt en av historiens mest vellykkede politiske bevegelser.

Men i vår tid er denne bevegelsen inne i svært lumskt farvann. I nesten alle vestlige land er kvinner og menn i dag formelt og juridisk likestilt, og dette faktum fører til to alvorlige feilslutninger. Den første er at likestillingen er fullendt, at vi er i mål. Den andre er at likestilling dermed er en vestlig verdi. Disse to forestillingene har smeltet sammen og blitt til en bred elv av farlig og forførerisk retorikk - rettet mot muslimer. Hadde newyorkerne som demonstrerte i 1908 vært her i dag, ville de gnidd seg i øynene og lurt på hvordan i all verden kampen for likestilling ble kuppet og redusert til en kamp mot islam.

To ferske eksempler: I England sprer det rasistiske British National Party løpesedler der et bilde fra 50-tallet av smilende hvite damer på hagefest settes opp mot en gjeng burkakledde kvinner. Er det et sånn du vil ha det, spør BNP og lover å forsvare «britisk likestilling». Partiets tilhengere har flere ganger banket opp tilfeldig forbipasserende muslimske jenter.