Brustad brant seg, men flere vil sky ilden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HVA VAR DET EGENTLIG de bråket om? Nå får jo Kjell Inge Røkke det akkurat som han vil. Transaksjonene blir godkjent og staten må si ja og amen på en generalforsamling, hvor utfallet er gitt.

For alle som mente striden handlet om å ha de skarpeste juristene, var det full seier til Røkke og Aker igår. Regjeringen har dummet seg ut, og nå kan opposisjonene bare glede seg til å strø salt i sårene under Stortingets høring neste uke. Det eneste som er uklart er om det er Sylvia Brustad eller mannen som inngikk avtalen, Dag Terje Andersen, som skal henges ut til spott og spe.

EN SLIK TOLKNING krever at man ser bort fra utgangspunktet for striden og hva som skjedde underveis. Regjeringen følte seg lurt av Røkke. Den mente prosessen ikke hadde gått riktig for seg, og at transaksjonene aldri hadde vært realitetsbehandlet i styret i Aker Holding. Det var den ikke alene om. Også de svenske partnerne i Investor reagerte på Akers mangelfulle informasjon. Et styremedlem i Aker Solutions trakk seg i protest, fordi hun mente hun ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å godkjenne kjøpet.

DET VAR ALTSÅ et krav fra regjeringen og flere andre parter om at transaksjonene måtte belyses grundigere. Ikke minst måtte de behandles på en generalforsamling, hvor alle aksjonærer kunne uttale seg. Det vil nå skje. Mannen som sa han aldri ville gi seg, hvis han hadde rett, måtte gi etter for kravet om generalforsamling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er først og fremst viktig politisk. Et fikenblad, som Lars Sponheim kalte det og la til: Brustad bak et fikenblad er ikke det peneste jeg kan tenke meg. Det er åpenbart ikke bare Røkke som kan være plump overfor en kvinnelig statsråd. Men selv om generalforsamlingen i praksis dreier seg om sandpåstrøing, vil det få konsekvenser for det videre samarbeidet. Det er en innrømmelse av at lignende saker må behandles på en grundigere måte i fremtiden.



SAKEN HAR DESSUTEN avslørt at aksjonæravtalen ikke var god nok. Regjeringen hevdet at Røkke brøt med intensjonen bak avtalen, men det holdt ikke juridisk. I hvert fall blir det ikke prøvd. Dermed har saken ført til at regjeringen vil reforhandle avtalen for å tette hullene.

Det største nederlaget for regjeringen ligger ikke i å måtte godkjenne kjøpene uten så mye som en krones avslag mellom venner. Det overilete Aker-kjøpet var et utslag av de rødgrønnes ambisjoner om å drive aktivt eierskap. Resultatet stiller ikke bare spørsmål ved statens kompetanse og integritet som investor, men også ved statens maktbruk. Det er problematisk at staten opptrer som om den er i en særstilling selv som minoritetsaksjonær.

FOR KJELL INGE RØKKE må seieren ha en bismak. Han er igjen blitt fremstilt som en eier som er litt vel kjapp i svingene, og som ikke tar store hensyn til minoritetsaksjonærer. Hans nære bånd til fagbevegelsen består, men hans politiske kapital er svekket. Sylvia Brustad brant seg, men flere vil sky ilden.