Brustads helsereform

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sammenslåingen av Helse Øst og Helse Sør var beretningen om en varslet endring. Men nyheten slo likevel ned som ei bombe, da helseminister Sylvia Brustad kuppet kveldsnyhetene onsdag. Reaksjonene var som forventet. De ansattes organisasjoner mener de burde vært trukket mer med i prosessen. Og lokalpolitikere er skeptiske til hva sammenslåingen vil gjøre med deres sykehus.

Men argumentene for sammenslåingen er tyngre enn motargumentene. I dag går skillet mellom Helse Øst og Sør midt i Oslo. Det fører delvis til overlappende innsats og dårlig samhandling i landets mest pasienttette område. Hovedbegrunnelsen for Brustads helsegigant er nettopp bedre ressursutnyttelse og samordning. Det skal, ifølge departementet, i sin tur gi grunnlag for bedre rekruttering av helsepersonell og spesialister til andre steder i landet.

Sammenslåingen er dessuten sukret med 800 millioner kroner i ekstra bevilgninger som helt åpenbart vil avhjelpe den vanskelige økonomiske situasjonen mange helseforetak er i. Siden overføringen av sykehusene fra fylkeskommunene til staten i 2002 har de ulike helseforetakene akkumulert store underskudd. Den nye regjeringen har imidlertid satt kniven på strupen på foretakene og krever nå at de går i balanse. Tidligere har det alltid lyktes sykehusene å få ekstrabevilgninger. Det går ikke lenger. Derfor leser og hører vi til stadighet om dramatiske kutt som nødvendigvis går ut over pasientene.

Men det er en realitet at dårlig organisert sykehusdrift også går ut over pasientene. Hvis formålet med helsegiganten oppnås, vil motargumentene veie mindre. Regjeringen har lovet ikke å legge ned lokalsykehus. Når Senterpartiet har gått med på endringen, er det et tegn på at pakken som følger med sammenslåingen også er til fordel for distriktene. Noen av ressursene som blir spart i hovedstadsområdet skal blant annet gå til lokalsykehusprosjekter og rustiltak. Mange vil imidlertid hevde at sammenslåingen er det beste bevis på at helsereformen av 2002 ikke har fungert. Siste ord er derfor ikke sagt i debatten om hva som over tid er den beste organisasjonsform for Helse-Norge.