Brustads liv og lære

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Helseminister Sylvia Brustad bekrefter overfor VG at hun ved enkelte anledninger har benyttet seg av den private Volvat-klinikken. Hun begrunner dette med at hun har fastlege i en annen kommune og at det har vært tider på døgnet hvor det har vært mest praktisk å benytte dette tilbudet framfor en offentlig legevakt. Saken er slått stort opp med god grunn. Det umiddelbare inntrykket er at vi her står overfor et klart brudd på liv og lære. Brustad er som statsråd og sentralt Ap-medlem opptatt av å styrke det offentlige helsevesen, og motvirke at framveksten av private tilbud fører til at befolkningen får ulikt helsetilbud, avhengig av hvor god råd folk har.

Utviklingen av et helsemessig a- og b-lag vil dessuten undergrave viljen hos det norske folk til å betale for de offentlige tjenester over skatteseddelen. Der er situasjonen og argumentasjonen parallell med tilsvarende utviklingstrekk i skolesektoren. Særlig under valgkampen i 2005 argumenterte de rødgrønne heftig mot privatisering av grunnleggende velferdstjenester som skole, helse og eldreomsorg. Så knapp som valgseieren var, var denne argumentasjonen trolig utslagsgivende for utfallet. Den nye regjeringen fulgte opp sin linje ved resolutt å nekte godkjenning av en rekke private videregående skoler.

Vi skal ikke moralisere over at småbarnsmora Sylvia Brustad har funnet det best og mest praktisk å konsultere et privat tilbud. Alle vil det beste for seg og sine nærmeste i en akutt eller usikker situasjon. Det kan ikke være slik at politikere som i prinsipp er for best mulig fellesskapsløsninger, ikke kan benytte seg av private tilbud i gitte situasjoner. Men når signalene fra de rødgrønne har vært så tydelige, og stadig blir gjentatt i debatt med høyrepartiene, er det åpenbart at en sosialdemokratisk helseminister, som har ansvar for at de offentlige tjenester er gode nok, må være ytterst varsom med å bruke private klinikker.