Brutal hverdag venter på Bondevik

Når Kjell Magne Bondevik er friskmeldt, vil hverdagen han møter være like «syk». Bondevik har fanget fullt av usikrede granater som når som helst kan eksplodere rett i ansiktet hans. Dagbladet presenterer sprengladningene en for en:

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Verdensøkonomien

  • Mer akutt er krisen på de internasjonale valutamarkeder. Truende kinesisk devaluering, frykt for krise i Latin-Amerika, parret med vedvarende kaos i russisk og asiatisk økonomi og billigsalg av olje over hele verden. Her flyter regjeringen som en kork på et opprørt verdenshav og kan lite gjøre. En stabil flertallsregjering ville i det minste ha kraft til å gjennomføre tiltak og botemidler.
  • LO-sjef Yngve Hågensen har allerede sendt en panserrakett inn i de avsluttende budsjettdrøftinger i regjeringen. Tukles det med sykelønnsordningen er det å oppfatte som en krigserklæring fra regjeringen. LO vil svare tilsvarende: Våpenhvilen er brutt. Det er slutt på det inntektspolitiske samarbeidet. Etterkrigshistorien har vist oss utallige eksempler på at regjeringer får lite til hvis den får fagbevegelsen mot seg. Den blir ikke i stand til å gjennomføre reformer, verken påkrevde eller ønskede. Årets lønnsoppgjør som utviklet seg til «kollektiv galskap», kan bli gjentatt også neste år. Håpet om at Yngve Hågensen vil bidra til et moderat oppgjør knuses i det øyeblikket sykelønnsordningen røres.
  • Regjeringen vil ha et like spinkelt vennelag i Stortinget bak seg den dagen Kjell Magne Bondevik er tilbake på jobb. Kanskje har hans sykdom disiplinert sentrifugalkreftene i regjeringspartiene, men det veier lite mot valgets sørgelige faktum. Det er og blir bare 42 av Stortingets 165 representanter som står bak ham.
  • Hvor uthvilt han enn måtte bli; det står ingen villig flertallspartner klar til å ønske ham velkommen. I virkeligheten møter han 123 representanter av ulik kulør som misunner ham maktposisjonen og som bruker hver eneste dag til å underminere ham. Den hissigste motstanderen, Thorbjørn Jagland, vil fortsette å snakke med to tunger: «vi ønsker å samarbeide, men bare på våre premisser». Fortsatt vil Høyres Per-Kristian Foss med kynisme påpeke hvilket politisk seminar regjeringen er.
  • Stortingets nye system for behandlingen av statsbudsjettet tar fra Bondevik muligheten til å hente vekslende støtte i Stortinget til vekslende forslag. Før drømmen om en sentrumsregjering gikk i oppfyllelse, var denne muligheten selve styringskonseptet for Bondevik. Nå er han tvunget til å ha en fast partner. Men Venstre vil samarbeide med Høyre og Fremskrittspartiet, Senterpartiet vil samarbeide med Ap. Og midt i et splittet KrF står Bondevik og vet ikke sin arme råd.
  • Istedenfor å være blokk u avhengig, har den fryktelige sannhet gått opp for Bondevik. Han er mer blokkavhengig enn sine forgjengere. Reaksjonene på budsjettlekkasjen har gjort dette overtydelig. Regjeringen vil helst foreta den nødvendige innstrammingen i økonomien på to måter: Ved kutt i offentlige utgifter og ved økte skatter og avgifter. Høyre vil bare det ene. Ap bare det andre. Selv dramatiske vurderinger om å oppgi sine egne helligste kyr endrer ikke dette bildet. Det har bare forsterket det og gjort det tydeligere. Kutter han i kontantstøtten, får han egne kjernevelgere og høyrepartiene på nakken, kutter han i sykelønna får han Ap og LO på nakken.

LO på krigsstien

Regjeringens egenvekt

Motvillige partnere

Budsjettsystemet

Avhengig av blokkene