Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Barnevern og politi

Brutalt hentet av politi: - Regelbrudd

Barnevernsdirektør Mari Trommald sier det er «svært uheldig» at barn hentes med politimakt, uten barnevernet til stede.

MAKTBRUK: Den 14 år gamle gutten har blitt hentet med makt av politiet gjentatte ganger. Ved en av anledningene kom politiet alene. Barnevernet var ikke tilstede. Video: Privat Vis mer

- Ungdom skal bare unntaksvis hentes med bruk av politiet, fastslår direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

I månedsskiftet juni-juli skrev Dagbladet om ei 13 år gammel jente som ble dratt hylende bort fra familiehjemmet i håndjern fordi hun ikke ville bli med tilbake til barnevernsinstitusjonen hun bor på etter samvær med familien.

17. november skrev Dagbladet om en 14 år gammel gutt som tre ganger har opplevd å bli hentet hos familien sin med politimakt, etter at han har rømt fra barnevernsinstitusjonen han bor på.

Familien hevder at de hver gang har bedt barnevernet om å hente ham uten politibistand, men at dette er aldri forsøkt.

Barnevernslederen i den aktuelle kommunen har ikke ønsket å kommentere dette, da hun «ikke vil gå i detalj og uttale seg til media i en enkeltsak».

Hentet uten barnevern

12. april hadde han vært på rømmen i ni dager før hans mor fikk fatt i ham.

Ifølge mora hadde han pakket bagen sin og var klar for å bli med tilbake til institusjonen. Dersom barnevernet hadde kommet med folk han kjenner fra institusjonen, ville han blitt med frivillig, hevder hun.

Da 14-åringen så politiet rulle inn foran familiens hus, løp han opp ei trapp for å gjemme seg. Ikke lenge etter ble han overmannet av flere politibetjenter, påført håndjern og dratt motvillig med ut.

Barnevernet var ikke til stede da politiet gikk til aksjon. Det har Dagbladet fått bekreftet.

Ved flere anledninger er den spede 14-åringen blitt påført håndjern når han er blitt hentet av politi som har bistått barnevernet.

- Vi ønsker ikke at et barn skal bli pågrepet med håndjern. Tvert imot. Vi forstår at foreldre og barn reagerer, for dette er ikke bra. Vi beklager at sånne situasjoner oppstår. Dette er politiets vurdering, og noen ganger gjør politiet ting som vi ikke synes er bra, sier barnevernslederen.

Av hensyn til gutten, ønsker det aktuelle politidistriktet overhodet ikke å tilkjennegi sine konkrete vurderinger i episodene som omhandler 14-åringen, men på generelt grunnlag understreker de at «politiet er ekstra tilbakeholdne med å bruke fysisk makt mot barn».

Regelbrudd

Barnevernssjefen er opptatt av nettopp dette.

- Hentingen skal alltid gjøres så skånsom som mulig. Vi mener at det ut fra en forsvarlighetsvurdering er svært uheldig om barnevernstjenesten ikke er til stede når de har bedt om bistand fra politiet, sier Trommald.

Hun viser til at barnevernloven gir anledning for barnevernstjenesten til å be om bistand fra politiet når det anses påkrevet.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 34 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

- Vi har i våre retningslinjer og i saksbehandlingsrundskriv gitt klare føringer om at involvering av politiet er et svært inngripende tiltak, og at adgangen til å be om bistand fra politiet skal brukes med forsiktighet. Ansatte ved barnevernstjenesten må alltid være til stede sammen med politiet i forbindelse med gjennomføringen av oppdraget, påpeker Trommald.

Det er avdelingsdirektør for politifag Kristin Kvigne i Politidirektoratet enig i.

- Regelverket vårt sier at barnevernet bør være til stede når politibistand ytes. Barnevernets regelverk sier at de være til stede, sier Kvigne til Dagbladet.

- Inngripende

Kvigne understreker at det skal være god kommunikasjon mellom politi og barnevern på forhånd, når barnevernet ber politiet om hjelp.

- Når barnevernet ber om bistand, plikter politiet å stille opp. Det er politiet som skal vurdere hvilke maktmidler som skal tas i bruk. Maktbruk er regulert i politiloven og straffeprosessloven. Generelt jobber norsk politi for å holde maktbruken på et minimum. I saker med mindreårige involvert, må bruk av maktmidler vurderes særlig nøye. Det ligger i politiinstruksen, og vi forventer at våre ansatte opererer i henhold til regelverket, sier Kvigne.

Avdelingsdirektøren sier at håndjern er et svært inngripende maktmiddel, og det beror på situasjonen hvorvidt det kan brukes. Det er politimesteren i det enkelte distrikt som sitter med ansvaret.

- I saker hvor barn eller foreldre mener at politiet har brukt makt ulovlig, er en anmeldelse til spesialenheten den rette veien å gå. Vi har et godt samarbeid med Bufdir, og vil nå ta opp med dem at barnevernet må følge opp forpliktelsene som ligger i sin lov, sier Kvigne.

Dialog

Bufdir-direktøren understreker at barnevernstjenesten og politiet skal gjøre grundige vurderinger av alternative situasjoner, for å i størst mulig grad forhindre at det blir brukt fysiske maktmidler overfor barn i slike tilfeller.

- Politiet har et selvstendig ansvar for hvordan de løser sine oppdrag når ungdom er involvert. Bufdir har i lengre tid hatt tett dialog med Politidirektoratet om samhandling mellom politi og barnevern, blant annet i situasjoner der politiet bistår barnevernstjenesten, sier Trommald og legger til:

- Vi forutsetter at de aktuelle fylkesmannsembetene følger opp Helsetilsynet anmodning om å redegjøre for de to sakene Dagbladet har skrevet om, hvor barn er hentet av politi med håndjern.

- Sårbar situasjon

Også Barne- og familiedepartementet understreker at det er grunn til å være forsiktig når barn skal hentes med politibistand.

- Barn som bor på institusjon i en kortere eller lengre periode er i en sårbar situasjon. Det er derfor svært viktig at de får god omsorg og hjelp. Når barn skal tilbakeføres institusjonen etter en rømming, er det viktig at det skjer så skånsomt som mulig og at barnets integritet ivaretas, sier statssekretær Jorunn Hallaråker (KrF) i Barne- og familiedepartementet (BFD) og fortsetter:

- Jeg vil understreke at bistand fra politiet bare skal benyttes i helt særlige tilfeller der situasjonen krever det. Det er også krav om at andre muligheter for tilbakeføring uten fysisk maktutøvelse først skal være forsøkt eller vurdert.

- Utgangspunktet er at barnevernet skal forsøke å bringe barnet frivillig tilbake til institusjonen, sier Hallaråker.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media