Bryllupsfest i Trondheim

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Dagens bryllup i Trondheim har satt trøndernes hovedstad på hodet. Brudeparet selv har vært hjertelig til stede, og fra fjern og nær strømmer det til kongelige og andre. Det hele er blitt et stort mediejippo, med drøssevis av kjendiser av varierende bonitet, men med brudeparet som de fremste. Når biskop Finn Wagle i ettermiddag registrerer dem som ektefolk på vegne av staten og gir dem den kirkelige velsignelse, istemmer også vi koret av gratulanter.
  • Festen har naturligvis tatt preg av at det er en prinsesse som gifter seg. Det offentlige har bekostet deler av begivenheten. Men det er i virkeligheten et bryllup som først og fremst angår privatpersonene Märtha Louise og Ari Behn. Selv om prinsessen har arverett til den norske tronen, som en tributt til likestillingen, er det nokså utenkelig at det er en framtidig dronning av Norge som i dag sier ja til sin skrivende kjæreste. Og selv om statsminister og andre representanter for det offisielle Norge er til stede, er det ingen statshandling vi er med på.
  • De forberedende arrangementene har derfor også etterlatt et sterkt inntrykk av at det er kunstnerne Märtha og Ari som presenterer seg for folket. Det er det elementære kulturliv som omkranser det hele, der det er viktigere med mørke briller og rosa dress enn kunstnerisk standard. Vi legger merke til at det debatterende Norge er fraværende. Derfor er dette en begivenhet for underholdningsjournalistikken mer enn for den politiske.
  • Prinsesse Märtha Louise har allerede tatt et skritt ut av den kongelige familie. Hun skal ikke lenger tituleres «kongelig høyhet». Festen i Trondheim har vist at hun som Ari Behn har et klart blikk for PR-verdien i medieoppmerksomheten. I intervjuer og på pressekonferanser har de promovert framtidige bøker og opptredener. Det er intet å si på det. Men det kan reises tvil om det blir mulig for henne å skille klart mellom den smule kongelige rolle hun fortsatt har som prinsesse og rollen som selvstendig kunstner. Derfor burde hun benytte anledningen til å si fra seg prinsessetittelen også. Det ville ha skapt reinere linjer og gjort både samliv og offentlig liv enklere for dem, kongehuset og folket.