Bryter egen streik

Heismontørene streiker igjen. De måtte bare ha ferie først.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Heismontørene designer streiken og streikeberedskapen på en måte som til de grader ergrer arbeidsgiversiden. De oppretter egne firma for å utføre dispensasjonsarbeid under streiken. Heismontørene viser en radikal oppfinnsomhet, sier arbeidslivsforsker ved forskningsstiftelsen FAFO, Torgeir Stokke.

I år var krumspringet å utsette streiken til etter ferien, noe som er helt unikt i norsk tariffsammenheng.

John Egil Kaasa er daglig leder i Heisleverandørforbundet. Han synes ikke det er så greit å sitte på andre siden av bordet med heismontørene i forhandlinger.

-  De er i ferd med å latterliggjøre hele forhandlingsapparatet. Vi hadde mekling i juni, men de går ikke til streik fordi de skal ha sommerferie først. Så oppretter Heismontørforbundet sitt eget firma som utfører dispensasjonsarbeid. De blir sine egne streikebrytere, sukker Kaasa.

-  Jeg blir frustrert. Jeg tror dette blir langvarig.

-  Ingen lavlønnsgruppe

Heismontørene Espen Milli, Erik Steen-Larsen, Øyvind Lund og Terje Skog har vært ute i streik siden tirsdag. De jobber for landets største heismontørfirma, Schindler-Stahl Heis AS.

-  Jeg har ikke vært med på én streik for mye, sier Terje Skog, heismontør i 30 år.

-  Alle er veldig positive. Vi har full støtte.

-  Også ute blant folk?

-  Mange er feilinformert og tror vi tjener en million i året. Det er bare tull, sier Espen Milli.

De sier at grunnlønna for heismontørene ligger oppunder 400 000 kroner.

-  Vi legger ikke skjul på at vi ikke er noen lavlønnsgruppe. Men det er ingen skam å tjene godt som arbeider, sier Skog.

I år står striden om hvorvidt heismontører skal ha monopol på å reparere heiser. Montørene vil at utenlandske bedrifter som leverer heismontørtjenester, skal jobbe etter den norske tariffavtalen.

-  Se hva som har skjedd med malere og murere. Profesjonene har forvitret på grunn av lavtlønnet utenlandsk arbeidskraft, sier Steen-Larsen.

Streikevilje på topp

De mener et fortsatt monopol på utføring av heismontørtjenester er en forutsetning for god tjenesteyting og et ryddig arbeidsmarked.

-  Det finnes ikke svart arbeid hos oss. Folk står sammen og går ikke bak ryggen på hverandre.

Heismontørene virker uangripelige. Streikeviljen er på topp, og pengene strømmer inn til streikekassa fra dispensasjonsarbeidet.

Arbeidslivsforsker Stokke tror det blir vanskelig å fravriste heismontørene monopolet.

-  Førsteklasses arbeid

-  Under streiken i 1996 fikk de kjempet igjennom en egen heismontørtariff, som skal brukes av alle. Her er det gjennomført førsteklasses organisasjonsarbeid. Denne gruppa har vært dominert av flinke og radikale folk, sier han.

Foreløpig er bare 90 av 600 heismontører her til lands i streik.

-  Vi regner med å trappe opp streiken etter hvert, sier Skog.

Men å legge ned arbeidet, har de ingen planer om.

-  Vi ønsker ikke å ramme tredjeparten. Eldre og syke er avhengige av heis, sier Espen Milli.

STREIKER, MEN JOBBER: 90 av landets 600 heismontører streiker. Flere av dem utfører likevel vedlikeholdsarbeid under streiken. Pengene går rett i streikekassa. Øyvind Lund (fra venstre), Espen Milli, Terje Skog og Erik Steen-Larsen er blant de 90 som er i streik.