«Budbringeren» ut til verden

CANNES (Dagbladet): - Dette er bra. Veldig bra. Det er liksom...ja, det er jævlig rart! Sa Norges nye internasjonale filmregissør, Pål Sletaune, i Cannes i helga.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter salget av en av Cannes-festivalens mest omtalte filmer, «Budbringeren», til 25 land over hele verden, og prisen for beste film i Kritikeruka.

- Det som er fantastisk er å komme ut i verden med en film, til nær sagt all verdens kinoer. Det er på en måte det man drømmer om. Man har kanskje gått der på Klingenbergkjelleren som gutt og sett på andre rare filmer som er kommet ut i verden, sier Sletaune.

Han er nordmann nummer to i filmhistorien som får en pris i Cannes. Anja Breien fikk den økumeniske prisen for «Arven» i 1979. Men for Sletaunes del følger 125000 kroner med æren.

Grusomhetens Teater

Sletaunes reisekamerat til Cannes, hovedrolleinnehaver Robert Skjærstad, er like lamslått, og gleder seg i grunnen mest til at han skal hjem til en ny festival, til en teaterfestival i Stockholm med «Grusomhetens Teater». Det er navnet på gruppa hans.

- Det er liksom litt mer virkelig det, enn dette sirkuset her, sier Skjærstad, som er blitt sammenliknet både med Tim Roth og Robert De Niro under oppholdet i glitterbyen.

- Det med De Niro var vel ment som en kompliment, sier han beskjedent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hollywood

- Og nå kommer Hollywood og ringer på, Sletaune?

- Vi har snakket med noen agenter. Men jeg er ikke interessert i å lage noen amerikansk film. Kanskje noe på engelsk, slik Trier gjør det med sine egne filmer. En personlig film, men med engelsk tale.

- Hva er det i filmen som har slått an hos folk, tror du?

- Den er upretensiøs, eller ujålete. De sier den har sin egenart - de sier den har en egen menneskelighet som ikke er sentimental.

- Noe nytt på gang?

- Vi har et nytt prosjekt som vi tenker på, men det vil vi ikke snakke om, for i morra kan den havne i søppelkorgen, og neste uke kan vi være på fullt firsprang etter søppelbilen for å finne den igjen. Det er på det nivået.

Den andre filmen

- Den andre filmen er et mareritt?

- Jo, men på den annen side er den første filmen et enda større mareritt. Hans Petter Moland («Kjærlighetens kjøtere») pleier å si at film er så vanskelig at man må være idiot for å prøve seg.

- Når var du trygg på at filmen satt, at den kunne bli en suksess?

- Dere skrev på et tidspunkt tidligere i vår i Dagbladet at filmen var poetisk. Det var flott sagt. Vi ville jo gjerne at det skulle være slik, men det siste vi ville var å prøve å være poetisk.

- Men ellers var det stort på den første visningen her nede, med 700 mennesker i salen klokka ni om morran, da vi opplevde at de lo på de riktige stedene. Da tenkte jeg: «Wow!»