Buddha bor til venstre for Prix

KURLAND (Dagbladet): På den sterkt trafikkerte veien forbi Kurland i Lørenskog har et buddhisttempel vokst opp av asfalten. Nærmeste nabo er frikirken og Prix-butikken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

1000 buddhister fra hele verden sang og festet til Buddhas ære da Nordens første buddhisttempel ble innviet. Buddhistmenigheter fra hele verden har samlet inn penger til byggingen av templet.

Et svært, eksotisk hus i gult og rødt, med gullbelagte buddhafigurer både ute og inne. Midt i et veikryss.

Vi er plutselig en del av ivrig stemmesurr på et språk som gir assosiasjoner til Chinatown i en amerikansk storby. Gestikulerende og smilende møter de oss, de fleste opprinnelig flyktninger fra Vietnam. For her er det fest. Endelig etter 16 år, står det der, Templet.

Bekymringer blir ute

1000 buddhister fra hele Norden er samlet for å feste til Buddhas ære og takke for at templet endelig står ferdig. Det er en salig blanding av unge og gamle, munkekutter i flere farger, vi ser grå, brune og gule.

De gule er forbeholdt de ferdig utdannede munkene, de grå tilhører novisene, mens de brune bæres av munkelærlingene. Det er et utall kinesiske buksedresser i silke å se, noen diskré, andre uvant fargerike for en nordboer.

Smil og glede preger alle vi ser. For blant buddhistenes uskrevne regler heter det at den som går gjennom porten til templet, skal la sorger og bekymringer bli igjen på utsiden. Hovedporten er forbeholdt munkene. Vi tar en av sideinngangene, det er én for menn og én for kvinner.

Turistattraksjon

Templet har kostet 12 millioner kroner å bygge og ble påbegynt i 1994. En norsk byggmester har fulgt buddhistene verden rundt for å få byggeskikk og stilart under huden. Tomta ble kjøpt tidlig på 1990-tallet. Etter utallige påbygninger har det lille huset som sto der endelig blitt et tempel.

Templet er et særsyn i norsk sammenheng, og at buddhistene valgte å slå seg ned på Lørenskog, virker kanskje underlig for noen.

- Det skyldtes tilfeldigheter, sier ordfører Per O. Lund (Ap).

- Vi hadde ei tomt de hadde råd til å kjøpe, og som var passe stor. Mer mystisk er det nok ikke, sier han.

Templet er preget av stillhet og ro, men munkene nekter ikke nysgjerrige adgang.

- Alle er velkomne hit, sier Tran Hoa. Men skikkene deres må følges. Før du går inn i templet, må skoene av. Å velge riktig alter er også viktig. Kvinner og menn ber ikke sammen i et buddhisttempel. Men Buddha, med eller uten gullbelegg på magen, passer på alle.

Fargerikt fellesskap

Til sammen er det cirka 600 millioner mennesker som har Buddha som ledestjerne. I Norge teller de Buddha-tro 6000, spredt over hele landet. Hoa forteller om stor aktivitet i Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand.

- Religionen praktiseres forskjellig, mange tilpasser nok sin religionsutøvelse til det norske samfunnet. Det er naturlig at barn som vokser opp i Norge praktiserer religionen på en annen måte enn det jeg gjør, sier Tran Hoa som er en av 13 noviser som bor i templet. Sju menn, seks kvinner. Kjennetegnet er den grå kjortelen og de glattbarberte hodene. Fire munker, opprinnelig flyktninger, er deres læremestrer. De kler seg i gult og orange og har fint gulltrykk på kjortelen sin.

De dødes seremoni

Når et menneske dør, lager buddhistene en seremoni til den dødes ære. I dag æres de uheldige som av ulike årsaker ikke har fått med seg en slik avsluttende seremoni. Veldig mange er samlet for å gjøre ære på de døde.

En høytstående munk har reist helt fra Australia for å lede denne viktige seremonien. Han står der staselig i den gule og orange kjortelen sin med gullornamenter på. På hodet bærer han en «pavehatt». Når han er ferdig, og røkelsen brent ned, skal maten som står på alteret spises. Innhyllet i røyken fra all røkelsen som brenner, passer Buddha på at spillereglene følges.

«Vi hadde ei tomt de hadde råd til å kjøpe, og som var passe stor. Mer mystisk er det nok ikke.» Per O. Lund, ordfører i Lørenskog kommune