Budsjett eller regjering?

Når regjeringspartiene og Høyre i morgen starter forhandlingene om statsbudsjettet, er det knapt noen i Stortinget som tror at det skal gi positive resultater. Her skal det gås mange flere runder både med Høyre og de andre partiene. Det er bortimot umulig å øyne et budsjett med flertall bak seg. Men et budsjett må landet ha, og Høyre må til slutt velge mellom Bondevik og Jagland som statsminister.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dragkampen i Stortinget i høst dreier seg om mye mer enn litt justering av det statsbudsjettet regjeringen Bondevik la fram for tre uker siden. Bak alle utspill om innstramminger, påplussinger, avgifter og skatter lurer spørsmålet om regjeringens skjebne. Derfor er høstens budsjettbehandling først og fremst en dragkamp om regjeringsmakten. De få milliardene det strides om, blir kasteballer i det storpolitiske maktspillet.

  • Det ligger mer enn symboler i at Høyre er første parti som kalles til forhandlingsbordet. Høyre er høstens nøkkelparti, og vil komme til å avgjøre regjeringsspørsmålet. Det burde vært en ønskesituasjon, men oppleves mer som et dilemma. For det første er Høyre selv utelukket fra regjeringskontorene uansett hva det gjør. Det er i seg selv ille nok. Hvis Bondevik reddes, vil Høyre hangle videre i skyggen av regjeringen. Med Jagland som statsminister, vil Høyre ha mulighet til å bli det ledende opposisjonspartiet. Problemet er bare at Høyre må hjelpe Jagland til makten først.
  • Utgangen på de mange budsjettrundene i Stortinget kan bli at det ikke blir flertall bak noe forslag. Mye taler for det i dag. Mange har ment at de nye reglene for budsjettbehandlingen gjør dette umulig, men det er feil. Ingen regler kan tvinge noe parti til å støtte et budsjett man er uenig i. Men et budsjett må landet ha, det er Stortingets plikt å sørge for det. Derfor er det vel mulig at opposisjonspartiene kommer med hver sine budsjetter i innstillingen fra finanskomiteen. Det er utenkelig at Fremskrittspartiet og Høyre legger fram et felles opplegg. Ved voteringen i Stortinget vil da først SVs opplegg falle, dernest Høyres og så Fremskrittspartiets. Så må de to forslagene som da gjenstår, sentrum og Arbeiderpartiet, bli stilt opp mot hverandre. Da blir den endelige voteringen et rent regjeringsvalg. Hva gjør Høyre da?
  • Fremskrittspartiet vil etter all sannsynlighet velge Bondevik for å unngå Jagland som statsminister. Carl I. Hagen regner det som en belastning å bringe Jagland til makten på nytt. Sporene fra i fjor skremmer, og signaler tyder på at Jaglands posisjon ute i folket langt fra er så sterk som Arbeiderpartiets galluptall skulle tilsi. Blant annet har de mange ordførerne som ønsker en deling av vervene som partileder og statsministerkandidat, blitt lagt merke til. Det er illevarslende for Jagland.
  • Valget mellom Bondevik og Jagland er imidlertid blitt mye vanskeligere for Høyre etter at Arbeiderpartiet la fram sin skisse til budsjettalternativ. Det er klart mer høyrevennlig enn regjeringens opplegg. Arbeiderpartiet vil gå mot omtrent alle skatte- og avgiftsøkninger og kutte i utgiftene for å beholde innstrammingen på ni milliarder. Det er som en drøm for Høyre. Men det betyr også at en redningsaksjon for Bondevik kan innebære høyere skatter og avgifter enn vi ville fått med Jagland. Det blir helt umulig for Høyre å stelle seg slik.
  • Nå gjenstår det å se hvor Arbeiderpartiet vil kutte i utgiftene. Men det vil dreie seg om mange milliarder, for partiet vil øke en rekke bevilgninger også. Kontantstøtten vil ikke rekke langt. Partiet må gå løs på noen av de store utgiftspostene på budsjettet, slik også Høyre ønsker. Hittil har ikke Jagland nøyd seg med å legge ut snubletråder for Bondevik. Han er ute etter Høyre også. For det er et dristig spill Jagland driver. Han kan komme til partiets landsmøte om tre uker som budsjettkampens seierherre og med statsministerjobben i lomma. Men han kan også ha havnet på sidelinja uten innflytelse. Der tåler han ikke å bli sittende lenge.