Budsjett for valgkamp

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringens siste budsjettforslag før stortingsvalget neste år er godt egnet som valgkampdokument. Både fordi det skiller tydelig mellom den rødgrønne regjeringens satsinger og opposisjonens ulike forslag. Men også fordi det legges fram i ei tid med stor uro og krisestemning i verdensøkonomien. Hvis den anbefalte dosering av økonomiske virkemidler viser seg å være riktig i forhold til den internasjonale bankkrisa, vil regjeringspartiene trolig styrke seg i opinionen. Bommer regjeringen grovt, vil derimot opposisjonen både få vann i munn og blod på tann. Da vil man både kunne anklage regjeringen for ikke å oppfylle sine løfter og ikke ha tilstrekkelig styring på økonomien.

Normalt vil ikke et budsjett som søker å finne den rette balanse mellom ulike hensyn, som å forhindre økt ledighet og økt rente, skape jubel og engasjement i velgerskaren. Regjeringen er ofte blitt

beskyldt for å være mer opptatt av administrasjon enn visjon. Men regjeringen vil likevel kunne vise til bedre resultater på en rekke områder enn den forrige regjeringen. Og i dagens økonomiske

situasjon, med økende uro for bolig og jobb, kan et

forsiktig budsjett virke beroligende og tillit-

vekkende hos det store flertall. Dessuten kan

regjeringen fortsatt tilpasse budsjettet til situasjonen hvis det skulle være nødvendig. Både under høstens behandling i Stortinget og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai.

De rødgrønne drar nytte av at opposisjonen er splittet i synet på hvordan krisa i økonomien skal håndteres. Fremskrittspartiet kaver alene ute på den markedsliberalistiske høyrefløy, mens Høyres Erna Solberg forlanger total styring over økonomien hvis det skal bli noe samarbeid mellom dem. Det gjør også partienes kritikk av statsbudsjettet sprikende og tannløs. Finanskrisa bidrar trolig også til at sektorinteressene tones noe ned i forhold til helhetlig politikk og kurs.