Budsjett uten profil

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det beste ved statsbudsjettet er at det kan fungere som et forhandlingsopplegg både til venstre og til høyre. Det verste er at Norge har en regjering som ikke har mye å vise til i det året den skulle markere seg som sentrumsalternativet. Etter forhandlinger vil regjeringen erklære et resultat som sentrumspolitikk enten det går til høyre eller venstre. Satsingen på eldre og helse som statsministeren påberopte seg i går, er jo allerede vedtatt politisk fellesgods.
  • Men det er lite i budsjettforslaget som provoserer. Den sterkeste reaksjonen kom i går på fjerningen av forsørgerfradraget som både Arbeiderpartiet og Høyre går imot. Det er på nytt kontantstøttemottakerne som kommer godt ut. Taperne er familier med små barn i barnehagen, og alle som har barn mellom tre og seksten år. De finansierer økningen av kontantstøtten.
  • Etter Arbeiderpartiets dårlige kommunevalg ligger kontantstøtten fast, og er selve definisjonen på sentrumspolitikk. Budsjettet har ingen andre flaggsaker som gir retning, karakter og identitet. Det inneholder ingen strukturtiltak, selv om utgiftsøkningen er på 2,5 prosent og gjør Norge mer oljeavhengig fordi inntektene av Fastlands-Norge bare øker med trekvart prosent.
  • Finansminister Restad og statsminister Bondevik har tvunget igjennom at budsjettet ikke skal medføre risiko for at renta går opp. De som trodde valgkampen ville føre til skolesatsing, har grunn til å føle seg skuffet. Restad uttalte seg som ordføreren i en middels kommune da han i går sukket over alle utgiftsøkningene etter tidligere stortingsvedtak som gjør dette umulig. Men norsk økonomi er friskmeldt. Den varslede krisa er avlyst.
  • Thorbjørn Jagland konstaterer at regjeringen ikke kommer Arbeiderpartiet i møte på skattesignalene. Både han og Høyre går mot endringene i toppskatten. Det er vanskelig å se et kompromiss til venstre som ikke inneholder Ap's skattebumerke på det økonomiske opplegget. Men det er her motstanden er størst fra regjeringen. Det er sannsynlig at det til slutt blir de politiske, og ikke de økonomiske, vurderingene som avgjør dette budsjettforslagets skjebne.