Budsjettavtale uten betydning for renten

Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Frp gir verken høyere eller lavere rente, mener økonomene. Den økte pengebruken er omtrent som ventet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Budsjettavtalen med Fremskrittspartiet er et godt grunnlag for å dempe presset på renten og kronekursen, mener statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF). Ap-leder Jens Stoltenberg tror imidlertid renten vil holde seg høy, og mener regjeringspartiene tyr til svært kreativ bokføring for å skaffe inndekning.

-Vi har fått det vanlige problemet med inndekning og den vanlige triksingen. De som skriker opp om dette, har selv hatt samme praksis, sier sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken til NTB.

Halvparten av inndekningen skjer ved at de statlige aksjeselskapene Posten og NSB må betale 2,2 milliarder kroner til Statens Pensjonskasse for å dekke et etterslep i pensjonspremiene.

Ikke påvirket

Sjeføkonom Knut Anton Mork tror ikke budsjettavtalen får noen ko nsekvenser for rentenivået i Norge, og sier at det er rentemarkedet ute i verden som påvirker den norske renten. Mork mener imidlertid at budsjettavtalen betyr noen skritt i positiv retning.

- Næringslivet får bedre kår, spesielt i form av bedre avskrivningsregler. Vi skal alle være glade for kuttet i alkoholavgiftene som kan bidra til å redusere smuglingen, de verste sosiale skjevhetene er fjernet og den personlige skattebyrden lettes litt, sier Mork.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities mener svekkelsen av budsjettet ble større enn normalt.

- Inndekningen var like løs i fisken som den pleier å være. Det er ikke så pent å se på, men det er ikke uansvarlig av den grunn, sier han.

Andreassen tror ikke budsjettforliket er noe avgjørende hinder for lavere rente, eller at det bidrar til å øke temperaturen i økonomien.

Lav utgiftsvekst

- Den underliggende utgiftsveksten er fortsatt moderat. De økte utgiftene er til dels engangssaker, dessuten er det få tiltak som binder opp budsjettene for årene framover, sier Andreassen.

I fjor ble det blant annet vedtatt å fjerne investeringsavgiften fra 1. oktober, noe som betyr at seks milliarder kroner måtte dekkes inn på budsjettet for 2003.

- Budsjettet er heller ikke noe stort bidrag til å få ned renten og kronekursen. Men i forhold til presset fra folk om å bruke mer penger, tror jeg vi skal prise oss lykkelige over at budsjettet ble som det ble, sier Andreassen.

Ingen renteendring

- Jo mer «harrypenger», jo dårligere grunnlag for å få ned renten, sier sjeføkonom Nils Terje Furunes i Gjensidige Nor.

Han sier at hvis budsjettbalansen svekkes med fem milliarder, tilsvarer det en halv prosents renteøkning hvis sentralbanksjef Svein Gjedrem skal kompensere for det økte presset i økonomien.

- Men regnestykket er litt mer komplisert enn som så, og vi tror ikke det blir noen renteendring nå, men en nedgang på en halv prosent etter lønnsoppgjøret, sier Furunes.

Han anbefaler folk sterkt å binde renten nå. Markedet har forventninger om lavere rente, og fastrenten er lavere enn den flytende. I Gjensidige Nor er den effektive flytende renten på 8,6 prosent mens fastrenten er på 7,6 prosent med tre års bindingstid.

- Tar du fastrentelån med tre til fem års bindingstid, får du rentenedgangen på forskudd, og kommer ikke nedgangen eller den blir mindre enn markedet tror, så har du allerede fått den, sier Furunes.

Neste rentemøte i Norges Bank er onsdag 11. desember.

(NTB-Tone Hertzberg)